En av Norges mest ambisiøse, kommersielle tegneserier er tilbake igjen, enda sterkere enn sist. Samtidig illustrerer den hvorfor en spenningsserie aldri er bedre enn sin svakeste skurk.

spøkelseståkenKrüger & Krogh: Spøkelseståken
Bjarte Agdestein, Ronald Kabíček og Endre Skandfer
Egmont, 2018

Krüger & Krogh: Brennpunkt Oslo tok tegneserie-Norge med storm da den dukket opp, nærmest ut av det blå, i 2014. De nydelige, detaljerte tegningene av et 1960-talls Oslo, og sjarmerende figurer som brakte tankene i retning fransk og belgisk tegneseriekunst av ypperste merke, kunne ta pusten fra de fleste tegneserieelskere.

Det ligger ekstreme mengder historiskresearch bak Krüger & Krogh. Hus skal ha den korrekte fasaden, gatene skal ha korrekt kjøreretning og skilt skal peke i riktig retning, i hvert fall innen rimelighetens grenser. Slik har serien allerede rukket å få et hengiventog dedikert publikumsom gjerne går i rette med serieskaperne dersom en liten detalj lugger litt. Denne kjærligheten til den historiske perioden skinner igjennom i nær sagt alle rutene.

Spøkelseståken

 

Mysteriet på gravplassen

Eventyret starter en oktoberkveld i 1964. Gamle Aker Kirke rystes av en rekke mystiske skjelv; gravplassen er innhyllet i et teppe av svovel og tåke, og selv de døde nekter å holde fred. Våre helter, Jacob Krüger og Otto Krogh ved Avsnitt for mellomliggende anliggender, forsøker å nøste opp i mysteriet, men må også hanskes med en egenrådig prest og gamle myter som ser ut til å ha rot i virkeligheten. Det er mye å holde styr på, men Spøkelseståken sørger for at leseren alltid henger med i svingene.

Forgjengeren, Brennpunkt Oslo, viet mye plass til å etablere seriens univers. Det gjorde albumet til en fascinerende leseropplevelse, men samtidig var det ikke mye tid igjen til karakterutvikling.

Spøkelseståken slipper å bruke så mye tid på hvem/hva/hvor, og kan heller utforske hvordan jobben i AFMA påvirker særlig Krügers privatliv. Som forventet er det slettes ingen enkel sak å balansere livet som hemmelig tjenestemann med romantikk, men Krüger forsøker likevel. Kjæresten Julie er en overraskende godt utviklet figur, og samspillet mellom dem er til tider svært fornøyelig.

spøkelseståken

Lett å drømme seg bort i

Det er deilig å lese en så forseggjort serie som Krüger & Krogh.De ulike figurene bobler over av personlighet, og det er mye komikk også i selve streken. De lekre, duse fargene og den jevnt over tidsriktige dialogen bidrar også til at man kan drømme seg bort i historien.

Spøkelseståken er en gjennomført og spennende serie. Den går dypere i figurenes følelsesliv, og mysteriet de må løse er også en smule mer komplisert denne gangen. Faktisk har tegneserien bare ett eneste problem, men det er til gjengjeld et stort et.

Den store, stygge skurken er komplett uinteressant.

Albumet fungerer utmerket så lenge den handler om at AFMA-agentene forsøker å løse mysteriet med de mange underjordiske rystelsene og svoveltåken som ligger tett rundt Gamle Aker Kirke. I samme øyeblikk som de mange puslespillbitene faller på plass, fisler det hele ut i en temmelig forutsigbar attpåklatt av en jaktsekvens. Selv det store klimakset med mytologisk tilsnitt føles som en ettertanke – og snipp, snapp, snute, så er det hele over.

spøkelseståken

Savner en Mesterhjerne

Tegneseriealbum som Spøkelseståken fungerer som regel best når heltene må takle hendelser og problemer som utfordrer dem på deres svakheter. Det er derfor man introduserer erkeskurker som kan være et vrengebilde av helten. Erkeskurker legger til rette for heltens selvransakelse, der dennes verdier og forhold til andre kan settes på prøve. Det er et enkelt, velbrukt triks for å skape dynamikk og utvikling, men poenget er at det fungerer! Hva er Batman uten Jokeren? Hva er Supermann uten Lex Luthor? Hva er X-Files uten Cigarette Smoking Man?

I Spøkelseståken er det derimot selve mysteriet som er Krüger og Kroghs store hodepine. Når mysteriet er løst, er egentlig hele moroa over. Slik reduseres figuren som kunne vært selveste Mesterhjernen til kun én av mange løse tråder som må nøstes opp.

Dersom serieskapernes plan er å lage en serie løst sammenhengende detektime-episoder, har de allerede lyktes. Men dersom målet er å utvikle figurene videre, trengs det noe mer enn «bare» imponerende autentisk tidskoloritt og slående tegnekunst.

Lykkes i nesten alt

spøkelseståken

Krüger & Krogh er en ambisiøs tegneserie som har lyktes svært god i nesten alt den har forsøkt på. Serien har kvaliteter som gjør at den kan appellere til flere aldersgrupper samtidig, og albumenes detaljrikdom gjør at de tåler å leses om og om igjen, uten at det kommer i veien for selve historien.

Men serien har et stort behov for noe som kan utfordre de to hovedpersonene i mye større grad. Slik sett står serien nå ved et veiskille: Krüger & Krogh trenger en følelse av at det står noe personlig på spill. Og det krever som regel en karismatisk erkeskurk.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.