Er stripeserier for morsomme til å bli tatt på alvor? Det synes ikke vi. Det finnes knapt en mer knusende sjanger å lage tegneserier innenfor. Hver eneste dag presenteres arbeidet ditt på trykk, uansett om du har hatt en god eller dårlig dag. Og ikke minst er det ofte i stripeserier pengene ligger.
Det siste året har vi gått i dybden på norske stripeserier, og analysert flere av de nye seriene som har dukket opp. Her er Empirix-anmeldelsene, presentert i ingen spesiell rekkefølge:
1Dunce – Førstebossen
«En av årsakene til Dunce-seriens suksess er måten Styve bruker stripeformatet til mer enn å bare fortelle vitser. Flere av stripene skildrer vare, klønete eller maktesløse situasjoner som bare tidvis er morsomme. Andre striper skildrer vakre øyeblikk fra hverdagen.»
2Storefri – Lær ting!
«Den største styrken i Storefri er dialogen. Mye av den beste humoren i serien oppstår når figurene snakker forbi hverandre eller ikke klarer å møtes på felles grunn, noe som er mesteparten av tiden. Serien er basert på klassisk lytehumor – akkurat som på en virkelig ungdomsskole inviteres vi til å le av de dumme, de stygge og de avvikende – men i god sosialdemokratisk ånd blir lærerne hengt ut i minst like stor grad som elevene.»
3Lunch – Du jobber, vi ordner resten
«Det er noe grunnleggende godt og sympatisk i de aller fleste av figurene vi møter. De er ikke onde, dumme, feige, ufordragelige eller svake. Dette er i hovedsak figurer som har fått litt mer på tallerkenen enn de klarer å gape over, som ikke klarte å spå alle potensielle utfall av sine valg, eller som har nok med å holde seg flytende i en stadig mer omskiftelig og skremmende hverdag. Helt vanlige folk, altså. Heldigvis sparker Lund aldri nedover. Som regel sparkes det ikke mye oppover heller; den store fienden i de fleste Lunch-stripene er ikke folk, men et system så rasjonalisert og selvgående at det er blitt autonomt.»
4Radio Gaga – Tannfe i trøbbel
«Med sine lettfattelige tegninger, utmerkede komiske timing og ofte oppfinnsomme poenger, er «Radio Gaga» en på alle måter vellaget stripeserie. Men det ér en grunn til at du aldri hører noen si at den er deres absolutte favoritt.»
5Hjalmar – Helt normalt
«Helt normalt presenterer et utvalg av lengre, fortellende sekvenser og enkeltstående striper, som samla viser en serie som bærer preg av litt vel effektiv produksjon og et uforløst potensial i handverket. At det kanskje går litt fort i svingene merkes aller tydeligst i den påfallende lite konsistente tusjstreken, som ikke bare kan variere fra stripe til stripe, men i mange tilfeller også fra rute til rute. Dette gir serien et noe tilfeldig og slurvete preg. Det er synd, for Kanten kan glimte til med særdeles lekker og gjennomtenkt tusjing.»
6Bestis – #Friendshipgoals
«Man blir i det hele tatt litt myk av å lese Bestis. Riktignok er språket friskt, humoren sort og fokuset ofte på sex og ekle kroppsfunksjoner, men alt blir levert på så jovialt vis at det skal godt gjøres å bli støtt eller nedfor. Mindre avvæpnende blir ikke serien av at dialogen er på lun trøndersk.»
