Stripeserier i blader: Empirix feller dommen

Noen hater stripeserier. Andre elsker dem. Du kommer uansett ikke unna at mange av tegneseriehistoriens viktigste serier har blitt fortalt nettopp gjennom et begrenset antall ruter på en avisside.

I Norge finnes det hele sju blader dedikert til stripeserier, uten tvil takket være den eventyrlige suksessen som har blitt Frode Øverli og Pondus til del. Vi har lest alle bladene. Akket oss over bi-serier og opptrykk. Blitt positivt overrasket. Og prøvd å tolke oss til nøyaktig hvem det er som leser disse tingene.

Lunch

Utgiver: Egmont Publishing
Opplag: 30 000
Utgaver i året: 8
Bi-serier:

• Lilla Berlin (Ellen Ekman, SE)
• Truth Facts (Ukreditert, DK)
• Fagprat (Flu Hartberg, NO)
• Tegnehanne (Hanne Sigbjørnsen, NO)
• Tynn & Trendy (Ukreditert, NO)
• Kellermannen (Martin Kellerman, SE)
• Nobelkomiteen (Gjesteserie, Anders Bortne og Andreas Iversen, NO)
• Mediehuset 5080 (Markus Gaupås Johansen, Sturle Vik Pedersen, NO)

Hvem er det for: Mellomledere i mellomkrise
Også for: Hipstere
Kunne vært redigert av: Petter Stordalen
Vår alternative tagline: Gasellebedriften i seriegründernorge

Etter litt prøving og feiling (blant annet ved å flytte den rølpete serien Storefri over til Pondus), har Lunch-bladet funnet sin foretrukne form: intelligent, ironisk humor med tekster av etablerte, dyktige humorister som Mediehuset 5080 og Tynn & Trendy.

Det var aldri logisk at et norsk blad med stripeserier skulle selge seg inn mot næringslivet og toppledere (eller personer som jevnlig går i dress overhodet), men Lunch har lanseringer på steder som oljemessen i Stavanger og Birken – med matchende innhold. Bladet er preget av en kynisk humor overfor arbeidslivet som aldri bikker over i det kaldhjertede.

Ikke alle bi-seriene er like næringslivsrettede som hovedserien. Det er spesielt tydelig i Birken-nummeret, hvor blant annet Tegnehanne (som gir ut egen bok i høst) ikke virker helt overbevisende når hun vitser om sykkelsport. De faste artiklene sitter derimot alltid som støpt, og i motsetning til i andre blader holder de vel så høyt nivå som hovedserien.

Nemi

Utgiver: Egmont Publishing
Opplag: 15 000
Utgaver i året: 8
Bi-serier:

• Kokoloco, Magne Taraldsen (NO)
• Bizarro, Dan Piraro (US)
• Gelé, Ida Neverdahl (NO)
• Perler for svin, Stephan Pastis (US)
• Ronja, Ronja Ragnhild Svenning Berge (NO)
• Pels og poter, Patrick McDonnell (US)

Hvem er det for: Lise Myhre sier hun ikke skriver for tenåringer, men voksne. Bladet er uansett for outsiderne: miljøvernere, vegetarianere, gothere, etc.
Også for: Tenåringer
Kunne vært redigert av: André Bjerke
Vår alternative tagline: Med latteren i halsen

Nemi-bladet har holdt formen i mange år, og blir åpenbart redigert med en god porsjon kjærlighet. Nemi-skaper Lise Myhre skriver forordet til hvert nummer (hun og Kollektivet-tegner Torbjørn Lien er de eneste på denne listen som gjør dette). Hvert blad har et tema gitt av tegningen på forsiden, som gjenspeiles i en artikkel inne i bladet (og iblant i noen av de norske bi-seriene).

Nemi-bladet er ikke redd for å trykke tegneserier som hverken er stripeserier eller humoristiske. Mange gode tegnere har fått utfolde seg fritt på disse sidene, i dette nummeret særlig representert ved Ronja og Ida Neverdahl (som med sin Gelé har laget en av Norges mest uforutsigbare og fine stripeserier).

Heller enn å fokusere på metalmusikk og emokultur, har Nemi-bladet jevnlig tema som drager, havfruer, troll og, som i denne utgaven, minatyrer. Hele bladet er veldig oppriktig og inderlig, gjerne med annonser for foreninger mot pelsdyr, for butikker som selger dragejuggel, og i dette bladet faktisk en Ford Fiesta.

Rutetid

Utgiver: Egmont Publishing
Opplag: 20 000
Utgaver i året: 6
Bi-serier:

• Hurtigmat (Marius Henriksen, NO)
• Sketsjy (Arne G. Killingberg, NO)
• Canoot (Knut Nerheim Bergene, NO)
• Lily (Ellen Bergheim, NO)
• Oslo i fremtiden (Aleksander K. Brown og Andreas Iversen, NO)
• Spesielt (Ida Larmo, NO)
• Poli-10 (Hermund Storsæter, NO)
• Hjalmar (Nils Axle Kanten, NO)
• Helt Ærlig (Tor Ærlig, NO)
• Zen (M. Øyvind Shyamalangdalen, NO)
• Helt Nils (Nils M. Ofstad, NO)
• Stort hode, (Stein G. Hjelmerud, NO)
• Et øyeblikk (Anders Pederse, NO)
• Museumsvokterne (Ukreditert)
• Slik blir fremtidens skole (Marius Henriksen, NO)
• Karstein Volles alternative måter å spå fremtiden med (Karstein Volle, NO)
• Vrangsynt (Aleksander K. Brown og Ayla T. Ihlen, NO)
• Zelda (Lina Neidestam, SE)
• Lunch (Børge Lund, NO)
• Uten sokker (Bjørnar Grandalen, NO)
• Ørn Bjørn & Jørn (Tore Strand Olsen, NO)

Hvem er det for: Tenåringer tidlig i puberteten
Også for: Tegneserienes crate diggers på jakt etter gull blant all gråsteinen
Kunne vært redigert av: Rhesus Minus
Vår alternative tagline: Nok tegneserier til å ta fra deg troen på menneskeheten

Rutetid er et lite mysterium. På den ene siden er bladet et eksempel på minste felles multiplum-humor, en paradeoppvisning i hvor lite morsomme og lite originale humorister som finnes i Norge.

Bladet konsentrerer seg om en-ruter-sjangeren (tenk Larsons gale verden), og dette formatet fører nødvendigvis til at seriene ofte blir personlighetsløse og uten den gjenkjennende effekten man får av en fast hovedperson. I tillegg får man inntrykk av at alt og alle kan få komme på trykk. Om to serieskapere leverer samme vits (i dette nummeret: «I fremtiden kommuniserer vi telepatisk med emojier»), trykkes begge to.

På den annen side gjør den stadige utskiftingen, kombinert med lav dørterskel og rom for eksperimentering at det iblant dukker opp virkelig gode, originale serier med særpreg, som Ida Larmos Spesielt.

Frode Øverli er fraværende fra bladet, i den grad at han ikke engang lager forsidetegning spesielt til temaet. Dette gjør at redaksjonen må vri seg nokså langt for å kunne sette temaet «Fremtiden» i et blad hvor forsiden er en brannmann (resultatet, «Alt om hvor brennheit fremtiden blir», er antakelig ment å være så desperat at den er morsom).

Til tross for fokuset på en-rutere, trykker bladet også stripeserier som Hjalmar og Zelda – som man vanligvis finner i Pondus-bladet – og Lunch.

Rocky

Utgiver: Bestselgerforlaget
Opplag: 9 000
Utgaver i året: 9
Bi-serier:

• Kellermannen (Martin Kellerman, SE)
• Ofte et utdrag fra en aktuell serieroman

Hvem er det for: Hiphoppere, gamle gretne gubber og gubbinner
Også for: Folk som sitter på do
Kunne vært redigert av: Tommy Tee
Vår alternative tagline: Angst har aldri vært så morsomt

Om du er glad i den selvbiografiske serien til svenske Martin Kellerman, er Rocky kanskje det beste seriebladet i Norge. Etter å ha gjenoppstått på Bestselgerforlaget for noen år siden, har bladet konsentrert seg om hovedserien med stort hell. Hvert nummer har et uforholdsmessig stort antall sider med Rocky som ikke tidligere har vært trykket på norsk – i det foreliggende bladet mer enn 50 sider nye Rocky-striper! Redaksjonen tar så et tema fra de nye stripene, og lar opptrykket av gamle striper og de redaksjonelle sakene kretse om disse temaene. I forrige nummer var temaet for eksempel «Tokyo». I de nye stripene reiser Rocky og en kamerat til Tokyo, mens de gamle stripene viser Rockys tidligere visitter til den japanske hovedstaden. Stripene ble supplert med en redaksjonell tekst, en spilleliste med Japan-tema, og et utdrag fra en kommende, norsk serieroman med japansk tema.

Rocky-bladet er forbilledlig i at det kretser rundt sitt eget lille univers. Her er det bare serier av Martin Kellerman, supplert med en gjesteserie i hvert nummer som gjerne er et utdrag av en skandinavisk serieroman – gjerne en som ikke engang er oversatt til norsk. Det er også ofte stor humor i den faste spalten hvor Kellerman og vennene hans svarer på samliv- og seksualspørsmål som er sendt inn til andre blader.

Pondus

Utgiver: Egmont Publishing
Opplag: 80 000
Utgaver i året: 12
Bi-serier:

• Helt Nils (Nils M. Ofstad, NO)
• Radio Gaga (Flis, NO)
• Zelda (Lina Neidestam, SE)
• Retur (Ingvild Marie Methi, NO)
• Eon (Lars Lauvik, NO)
• Kampen Park (Stein Arne Hove, NO)
• Storefri (Marius Henriksen, NO)
• Hjalmar (Nils Axle Kanten, NO)
• Lunch (Børge Lund, NO)

Hvem er det for: Godslige harrytasser, forhenværende Boing-abonnenter, Jo Nesbø-lesere
Også for: Bergensere
Kunne vært redigert av: Raptusfestivalen
Vår alternative tagline: Noe for alle

Pondus-serien feirer 20-års jubileum i år, og har eksistert lenger som blad enn alle her på listen (med unntak av Billy). Faktisk har seks stripeserier som har gått som bi-serier i Pondus fått egne blader: Rocky, M, Kollektivet, Eon, Rutetid og Lunch. Pondus-bøkene selger nærmest i Jo Nesbø-antall, og bladet er også det mest populære i bladhyllene med opplag langt forbi alle de andre på denne listen. Her finner du stripeserier det virkelig satses på: Hjalmar, Kampen Park, Zelda, noe som også er naturlig for Egmonts flaggskipblad.

I motsetning til mange andre er det ikke noe opptrykk av gamle Pondus-striper i bladet: Alt av Pondus er flunkende nytt, og har ikke engang vært å se i avisene før stripene kommer i bladet.

Pondus-redaksjonen har lagt seg til en egen tone som går igjen både i lederen og i redaksjonelle tekster. Denne Pondus-sosiolekten, preget av litt tilkjempet ordgyteri, gir gjerne tekster hvor språket kjemper med innholdet om hva som skal være morsomst. Det gir ofte et hektisk resultat, men er heldigvis fraværende fra nummeret som er ute nå.

Denne tekststilen gjør at artiklene i bladet sjeldent er så lesverdige som dem i Lunch (som jo er sydd sammen av profesjonelle humorister), men det finnes gjerne unntak: Når Pondus-bladet gir ut fotballspesialer, er det med en blanding av nerdeaktig kunnskap og underholdende tekst som de gjerne kan dyrke mer.

Kollektivet

Utgitt av: Schibsted Forlag
Opplag: 10 000
Utgaver i året: 13
Bi-serier:

• Rogert (Thomas Olsson, SE)
• Snorre, verdens sinteste mann (Karine Haaland, NO)
• Perler for svin (Stephan Pastis, US)
• Lønn (Vidar Løken og Eirik Næss Nerli, NO)
• Sergio Aragonés (ES/MEX)
• M (Mads Eriksen, NO)
• 4AM (Mac Ask og Andreas Håndlykken (NO)
• Louïs & Melis (Karine Haaland, NO)
• Wumo (Wulff & Morgenthaler, DK)
• Im Beruf, Arbeidslivets forbannelser (Peter Pedersen, DK)
• Blacktööth (Torbjørn Lien, NO)
• Quino (AR)
• Lindström (Hans Lindström, S)

Hvem er det for: Studenter, unge voksne
Også for: Folk som liker pupper
Kunne vært redigert av: Redaksjonen i Mann
Vår alternative tagline: Vi har de beste stereotypene

Det er lett å forsvinne i jungelen når fem av syv stripeblader blir gitt ut av samme forlag, og i tillegg kan reklamere for hverandre jevnlig. Kollektivet-bladet har derimot serier og serieskapere du ikke finner noen andre steder. Serieskaper Torbjørn Lien trår til med en tegnet «leder» i hvert nummer, og har i tillegg spinoff-serien om black metal-bandet Blacktööth med som bi-serie i bladet.

I det nye nummeret satser bladet på en ny norsk serie, 4AM (intervju med duoen bak på Serienett), mens danske og svenske serier står side om side med poetiske latinamerikanere som Quino og Sergio Aragonés. Samtidig holder norske Karine Haaland fortsatt stand med sine to nær identiske stripeserier som er blant Norges rareste og mest særpregede: Snorre og Louïs & Melis.

Bladet er litt ufokusert, og bærer preg av at Schibsted har puttet inn alt de kan finne. Likevel vil det være et stort tap om dette alternative humorlaboratoriet forsvinner fra markedet.

Billy

Utgitt av: Egmont Publishing
Opplag: 15 000
Utgaver i året: 23
Bi-serier:

• Hårek (Dik Browne, US)
• Betty (Gary Delainey og Gerry Rasmussen, US)
• Hjalmar (Nils Axle Kanten, NO)
• Rødøye (Gordon Bess, US)
• Sumpen (Gary Clark, US)
• Kaktus (Rog Bollen og Gary Peterman, US)
• B.C. (Johnny Hart, US)
• Tundra (Chad Carpenter, US)
• Zits (Jerry Scott og Jim Borgman, US)

Hvem er det for: Folk i millitæret
Også for: Sivilister som liker slapp humor
Kunne vært redigert av: En automat
Vår tagline: Humor så lat at du ikke orker å le

Det er minst femten år siden sist jeg plukket opp et Billy-blad, etter å ha lest det religiøst tidlig i tenårene. Jeg vet ikke om skuffelsen eller lettelsen var størst da jeg kunne konstatere at bladet omtrent ikke har forandret seg på alle disse årene. Billy-bladet er et vogntog av amerikanske stripeserier som alle er godt forbi middagshøyden og som har gått på tomgang lenge. Jeg har vokst opp med Rødøye, Sumpen og B.C., men kan ikke for mitt bare liv avgjøre om disse stripene er nye eller opptrykk av tjue-tredve år gamle ting.

Unntaket er Zits, som har en visuell oppfinnsomhet som aldri henfaller til de lette ordspillene som preger de andre seriene i bladet. Det er vel også derfor den er å finne i flere norske aviser, og nylig fikk sin egen samlebok på norsk.

Stripeserier oppsummert

Å spørre om det finnes for mange stripeblader i Norge, er som å spørre om det skrives for mye bestialsk norsk krim. Frode Øverli har blitt beskyldt for å gi norske serietegnere dollartegn i øynene der de alle prøver å skape den nye Pondus-serien – eller i det minste noe som gjør så lite inntrykk at aviser kan trykke det uten frykt for klager. Presser overfloden av stripeblader en hel generasjon serieskapere inn i en tvangstrøye med fire ruter og punchline, eller gir de tvert imot mange flere sjansen til og oppmuntringen ved å komme på trykk? Svaret er ikke innlysende.

De ulike redaksjonene tenker også ofte veldig likt: Bare den norske serien Hjalmar trykkes i tre ulike blader, og flere av seriene dukker opp i flere av trykksakene – til og med på tvers av forlag.

Så hvilke stripeblader kunne du ikke tenke deg å leve foruten – og hvilke ville du aldri ha kjøpt? Jeg vil høre fra deg i kommentarfeltet!