Anmeldelse
Svanger
Knut Nærum og Karstein Volle
Cappelen Damm, 2026
Har du noensinne lurt på hva som skjer med en mann som blir gravid etter å ha blitt befruktet av et romvesen? Vel, det har Knut Nærum og Karstein Volle. Fem år etter at de ga ut den hyllede sci-fi tegneserien Likbilen, er de endelig tilbake. Denne gangen med et body horror-verk som er dobbelt så langt som deres forrige bok, og minst ti ganger så blodig, absurd og fryktinngytende.
Henrik og Renée trives godt sammen, og har et liv enkelte bare kan drømme om. Det er bare et problem. Henrik vil ha sex, Renée vil helst ikke. Henrik vil ha barn, mens Renée ikke vil bringe et nytt menneske inn en verden med så mye problemer.
På en guttetur ute på byen, ender Henrik opp med å være utro med Vera, en fremmed han møter på en bar. Angeren spiser han fra innsiden, han får vondt i magen, kaster opp og føler seg generelt uggen. Men så viser det seg at det kanskje ikke er anger som gjør han så uvel likevel. Han har nemlig blitt gravid, og kvinnen han møtte på ute på byen var ikke en hvilken som helst kvinne, men et romvesen.
Hva er body horror?
Svanger er et klassisk eksempel på en body horror-fortelling. Men hva er egentlig det? Body horror, eller kroppslig skrekk som vi kan kalle det på norsk, er enkelt og greit frykten for vår egen kropp, og at den skal gå fra noe gjenkjennelig til noe vi ikke kjenner igjen. Det kan handle om å manipulere kroppen på måter som ikke er fysisk mulig, eller kanskje aller mest overgangen fra én ting til noe annet. Tenk Franz Kafka, Junji Ito eller The Fly med Jeff Goldblum.
På Oslo Comics Expo i fjor gjorde jeg et sceneintervju med den amerikanske tegneserieskaperen Beth Hetland om hennes bok Tender. Vi snakket om graviditet, som vi ser spesielt mye av i body horror, og morsrollen i skrekk generelt. Ettersom at sjangeren lenge har vært dominert av den mannlige frykten for kvinnekroppen, var det viktig for Hetland å lage en bok der skrekken ikke lå i det helt naturlige ved kvinnekroppen, som for eksempel graviditet og fødsler, men det rundt den.
Det er gøy at Nærum og Volle snur forventningene til graviditet i sjangeren på hodet, og at vi her får se en mann gå gjennom noe grotesk og grusomt, ettersom at det hovedsakelig har vært kvinner som har vært ofrene i historier lignende denne tidligere. Svanger kombinerer elegant body horror med splatter, gørr, sci-fi, og ikke minst satire.
Alien, men fra satirikere
Dette er ikke første gang Nærum skriver skrekk, og han er ikke redd for å ta absurde ideer og leke seg med dem på både humoristiske og skremmende vis. I romanen Monster fra 2007 er vi for eksempel i en nær fremtid der isbjørnene kommer ned fra Svalbard og angriper det norske fastlandet i en humoristisk og nordisk vri på Jurassic Park. Denne gangen er det Alien som blir sett gjennom Nærums og Volles satiriske blikk – Svanger har åpenbare referanser til og virker inspirert av filmene.
Volles illustrasjoner matcher Nærums absurde manus, og skaper en tung, mørk stemning. Bokas faste format med fire ruter på hver side er med på å forsterke følelsen av manglende variasjon i karakterenes hverdag. De enkle, heldekkende, men samtidig skitne fargene gir oss raskt et inntrykk av at ting ikke er helt som det skal. Du forstår med en gang hva slags stemning det blir når du blar om til en ny side, enten om det er det kalde, grønne badet hvor Henrik har sex med romvesenet, den varme, røde baren som er fylt av folks varme, glede og beruselse, eller det grå, dystre hjemmet til Henrik og Renée.
Til tider brytes denne faste formen av scener hvor romvesenet Vera snakker med skapningen som vokser inni magen til Henrik, barnet hennes. I dette skifte av form ser vi hvordan Vera ser verden annerledes enn det menneskene gjør, og vi får et innblikk i hennes verdensoppfatning. Med utvaskede farger, uskarpe og ufokuserte skikkelser, virker det som at det vi ser er mer fra øynene til et slags innsekt enn et menneske.
Karakterer plassert i en situasjon
Volle tar uttrykket steinansikt til et helt nytt nivå. Ansiktene til disse karakterene ser ut som at er hogget i granitt, og deres kalde og følelsesløse karakterdesign passer fortellingen godt. Her er det handlingen som får ta mest plass, mens karakterene er henvist til å være ofre. Noe som forøvrig er typisk for splatter- og slashersjangeren.
Det som gjør Svanger ekstra spennende, er at vi får følge såpass mye av selve graviditeten sammenlignet med lignende historier. Selv om svangerskapet går unormalt fort i Svanger også, følger vi karakterene i flere måneder før skapningene er klare til å bryte ut. Dette i motsetning til for eksempel Alien, hvor graviditeten varer i noen få dager. Grepet til Nærum og Volle gjør at vi får se mer av det ubehagelige som skjer under graviditeten, annet enn kun sjokkfaktoren ved at romvesene bryter seg ut av kroppene.
Til tross for bokens sjanger velger Nærum og Volle å ikke avslutte historien med et blodbad. Det er faktisk en ganske mild, rørende og morsom avslutning, men det passer til historien de ønsker å formidle. Liker du historier som klassiske, 80-talls sci-fi-grøssere, må du lese Svanger. Liker du satiriske historier, og tåler litt blod og gørr må du også lese Svanger. Dette er en bok for mange, og Nærum og Volle er en drømmeduo.
