Anmeldelse

Tarjei, 13 år
Anja Dahle Øverbye
Samlaget, 2023

«Det var det året eg og bror min tråkka opp ein ny sti». Sånn starter den såre historien om hvordan en gutt på 13 år må innordne seg på nytt. Livet til Tarjei faller fra hverandre, både på utsiden og innsiden. Foreldrene har gått fra hverandre, og moren har flyttet inn til den nye kjæresten, Leif.

Vi følger Tarjei i en ukes tid, fra han og lillebroren Olav er ferdig på skolen og skal hjem til mamma etter en uke hos pappa. Tarjei strever med å finne seg til rette i sitt nye liv i huset morens kjæreste, og lengter tilbake til sånn som alt var før. Lillebroren håndterer dette bedre. Han protesterer ikke på overganger, og står heller i veien for storebrorens sinneutbrudd ovenfor morens valg. Kanskje viser Olav et ønske om ro , på en mer stillferdig måte det samme som Tarjei gjør med utestemme? Å leve livet på en ny måte er arbeid, uansett.

Som voksen er dette vondt, men viktig å lese. I samfunnet har vi normalisert delt bosted for barn, og selv om partalls- og oddetallsukene glir konfliktfritt av sted mellom de voksne, så lever ikke vi i de små kroppene som forflytter seg mellom to adresser.

Tarjei 13 år anmeldelse

Livet er mer enn Leif

Tarjei smeller igjen døra for mor og lillebror like selvsagt som alle andre 13-åringer. Han og kameraten Sindre gamer mindre, og begynner å være mer med jentene i klassen. Det er da han blir bedre kjent med Aisha. Klønete og kleint fomler de rundt i setninger og stillhet, usikre om de vet hva dette er og hva de vil. Søte, små scener som forfatteren får til å skinne. Tarjeis indre storm bobler sjeldent opp, den virrer rundt inni ham og ligger som en solid mollklang gjennom hele boken. Dahle Øverbye mestrer den melankolske skalaen.

Balanserer mellom det harde og myke

Anja Dahle Øverbye har en unik tegnestil. Hun balanserer mellom harde, sterke linjer og matte, neddempete flater. Oversiktsbilder av nærmiljøet er tegnet frem med en presisjon som unnviker tekniske overtoner, det er alltid mykt og nesten nostalgisk. Naturen i tegningene har en langt mer umiddelbar og poetisk framstilling. Persongalleriet bestående av voksne og barn er tegnet frem i en estetikk som både er kjærlig, sår og morsom.

Tarjei 13 år anmeldelse

Troverdig dynamikk

Karakterene dras mot og fra hverandre på en god måte. Dahle Øverbye klarer med sårhet og presisjon å skildre hvordan hverdagens små rutiner endres i et barneliv under et samlivsbrudd. Tarjeis samtaler med moren – og med faren – viser hvordan det er å være skilsmissebarn: plutselig skal man holde i så mange relasjoner parallelt og uavhengig. Det synes jeg Dahle Øverbye får frem på en god måte.

Forfatteren klarer å tegne opp en troverdig 13 år gammel gutt, med tårer, hemmeligheter, skam og drømmer. Vi kjenner hvordan den friske og klare høstlufta vibrerer på sidene mens ungene drar på epleslang, planlegger fester og Halloween, gjemmer seg bort i trehytter og skremmer hverandre med spiritisme. Å være i begynnelsen av puberteten er komplekst nok, så hva skjer hvis man putter et mulig traume i miksen?

Tarjei 13 år anmeldelse

Gutter

Vi trenger flere historier om gutter som strever, gråter og har indre uro. Som lengter, savner og drømmer tilbake til tider som var mindre kompliserte. Historier om gutter med store, komplekse følelser. Dette er en god start. Historien om Tarjei begynner og slutter brått, slik det gjerne er i et 13 år gammelt sinn. Det betyr at ikke alle trådene samles når siste side er snudd. Ikke ulikt virkeligheten, det heller.

Ruth Hege Halstensen er kurator og kunsthistoriker og tidligere direktør for Trafo Kunsthall i Asker. Hun har vært tilknyttet mastergradsprogrammet Kunst i samfunnet ved storbyuniversitetet OsloMet. Halstensen bidrar som kritiker for Klassekampen, Empirix, Numer, Barnebokkritikk og Periskop.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.