Anders Kvammens nye tegneserie Jobb kommer i høst på No Comprendo Press. Vi snakket med ham for en tid tilbake da arbeidet med boken fortsatt var i de tidlige stadiene, og deler dette intervjuet med dere igjen nå.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
I dag har vært en typisk dag egentlig. Jeg jobber deltid på Ark bokhandel og var der før jeg kom på kontoret. I går hadde jeg vært på Ark fra 10-15 så dro jeg på Kiwi for å kjøpe litt mat og var på kontoret til 23.39. Jeg forsøker å innarbeide en god rutine, for jeg har ganske mange sider igjen å lage på denne nye boken. Den skulle egentlig ut til våren men så har vi endret det til høsten igjen. Hvis jeg har fri hele dagen forsøker jeg å komme hit så tidlig som mulig, men det blir aldri før tidligst 11 eller 12. Men det er fordi jeg ofte jobber litt hjemme også.
Apropos det: Hvordan er det å ha kontor, i motsetning til hjemmekontor?
Jeg bor så sykt lite. Bare 28 kvadrat. Så det er utrolig deilig å dra et annet sted. Å få litt andre omgivelser.
Hjelper det å ha kollegaer rundt seg?
Jeg liker det veldig godt. Det påvirker arbeidsenergien min veldig når jeg sitter og jobber i samme rom som andre. Hjemme har jeg en tendens til å rulle bort til sengen og se en serie mellom slagene. På kontoret sitter jeg og får en fin flyt.
Den forrige boken din, Ungdomsskolen, gjorde det jo veldig bra. Men det er altså sånn at som tegner så må man ha en inntekt på si?
Tja. Noen har det, noen har det ikke. I fjor kunne jeg sikkert klart meg uten deltidsjobben, men det var fordi det gikk så bra med boken.
Takker du nei til mye?
Nei. Jeg har takket ja til det aller meste. Jeg tegnet nettopp for en spansk antologi som heter Armadillo som jeg aldri hadde hørt om før. Jeg bare sa ja. Det var gratis arbeid men jeg syntes det er gøy å bare bygge opp porteføljen og gjøre så mye som mulig.
Du tegner stort sett selvbiografiske serier, men du hadde en sci-fi-historie med Anja Dahle Øverbye i antologien Forresten #30 . Ga det mersmak på fiksjon?
Jeg kan ikke si at det gjorde det. I hvert fall ikke sci-fi. Vi planla det på en tur til en svensk festival og så begynte fristen å nærme seg mer og mer. Plutselig var det deadline til Forresten om to uker. Jeg stod helt fast. Jeg har flere bokideer som kanskje handler mindre om meg og mer om min familie, men jeg vil holde meg innenfor sakprosasjangeren. Det jeg lager må ha en rot i virkeligheten.
Liker du å lese fiksjon selv?
Av tegneserier sluker jeg alt som er selvutleverende og selvbiografisk. Jeg har aldri vært særlig interessert i fiksjon. Med unntak av Tintin og Donald. Jeg bruker mye energi på å finne nye selvbiografiske ting. Det gjelder også litteratur.
Fortell litt mer om det nye prosjektet ditt.
Boken har arbeidstittelen Jobb, og følger den samme karakteren fra Ungdomsskolen, som nå blir voksen på en måte. Så det er ikke fiksjon her heller. Jeg får en veldig driv av å fortelle om mye bra og dumt. Og jeg har mange venner som har gjort mye i livet sitt og som har mange morsomme historier. Jeg har ikke noe behov for å finne på noe helt annet i et helt annet univers.
Utgangspunktet til den nye boken var at hvert kapittel skulle kretse rundt en jobb jeg har hatt. Historien om den aller første jobben som reklamebud har allerede vært på trykk i Blokk sin Byrjing-antologi, og også i en Galago-antologi. Ellers handler boken om alle jobber jeg har hatt fram til nå. Studier også egentlig. Det er en slags overlevelseshistorie også, for det har vært veldig trått oppover. Jeg håper mange kan kjenne seg igjen, for det er jo veldig press på de som vokser opp nå at de skal oppnå noe bra i livet.
Jeg var inne på det samme temaet i den første tegneserien jeg laget på Kvamsky.com: historien hvor jeg jobbet med datasupport og tenkte på hvilken retning livet mitt egentlig tok. Det var også da jeg begynte å satse mer på tegneserier. Det er mye mørke ting i Jobb, men også flere morsomme ting enn i Ungdomsskolen.
Det er et ganske langt kapittel fra da jeg var semi-arbeidsledig i to år og hadde noen strøjobber her og der. Da hang jeg med to kompiser og vi var alle tre arbeidsledige. Vi dro alltid på Fisk & Vilt på mandager, for da kostet Cava hundre kroner. Vi trodde det var spesielt, men det viste seg at det var standardpris for Cava. I hvert fall så var jeg ute nesten hver eneste dag. Jeg sa til foreldrene mine at jeg søkte jobber, men jeg var bare ganske deprimert og bodde i et kollektiv hvor det var veldig mye festing. Ganske selvdestruktivt, men ganske morsomt i ettertid siden det gikk bra med alle. Som alle karakterer og arbeidsplasser blir kompisene mine «tweaket» til andre karakterer. Historien handler jo om Aksel og hans selvsentrerte liv, jeg vil ikke henge ut noen. Det har vært ganske mange kjipe jobber, men jeg vil trekke frem hendelser, ikke enkeltpersoner.
Sier du ifra til folk når du skriver om dem?
Ikke til jobbene, men kanskje noen venner. Det er en scene hvor vi er på interrail-tur og en kompis av meg har «one-night stand» på danskebåten, men det syntes han bare var greit at kom med i historien.
Kan du fortelle litt om prosessen din med denne nye boken?
Christopher Nilsen tipset meg om en tegneserieskaper som hadde laget en bok om alle jobbene hun hadde hatt. Da tenkte jeg at det var genialt. Etter hvert syntes jeg ideen var litt tynn, men det er derfor boken har arbeidstittelen Jobb. Den kunne like greit hatt arbeidstittelen 20-årene.
Jeg fortalte om dette til No Comprendo Press, og de likte ideen. Etter hvert så måtte vi sende søknad til Kulturrådet, og da måtte jeg skrive et sammendrag av boken. Da ble det til at jeg skrev ut hele historien på et par timer. Jeg ser ikke så mye på de notatene mer, men det hender. Ellers bruker jeg en tidslinje, men jeg tar det litt fra dag til dag og jeg planlegger ikke så mye på forhånd. Dette ene kapittelet som jeg har rotet meg litt bort i nå må jeg bli ferdig med snart. Det ble på mange flere sider enn jeg hadde tenkt. Men det var så mye informasjon å ta tak i. Det blir til litt underveis. Jeg legger inn en scene som det var et frempek til i forrige kapitel. Jeg prøve å skape en balanse, og den blir til mens jeg arbeider.
Du har sikkert masse å fortelle om 20-årene. Føler du noen ganger at du må begrense deg litt?
Godt poeng. Man trenger jo ikke forklare alt. Det mest slitsomme er å skisse opp. Nå har jeg bestemt meg for å bare skisse opp resten av kapittelet så jeg kan få det ut av verden. Etter det kan jeg kose meg med å tusje noen dager. Men vanligvis skisser jeg opp en side og tusjer den samme dag.
Jeg leste et intervju med en serieskaper som forklarte at skissing og mye planlegging ødelegger mye av gleden for ham. Blir det litt sånn?
Ja. For å utdype: Jeg bruker en tidslinje med forskjellige stikkord. Når jeg skal lage en side, skisser jeg den samme dag og tusjer etterpå. Dialog, handling og visuelle detaljer kommer der og da. Selv om f.eks Kristian Krohg-Sørensen bruker to runder med skisser, så trives jeg altså best med minimalt med planlegging.
Antologihistoriene dine er kortere verk. Har du et bibliotek med småhistorier som du kan plukke fram når antologi-mulighetene byr seg?
Jeg har notater på mobilen, men jeg er litt dårlig på å legge inn forklaringer. Her står det: «tegneserie røyke strå.» Den skjønner jeg, for det var noe man gjorde før og det hadde kanskje blitt en gøy historie. «Tegneserie båttur, brannsår pipe.» «Da pappa kjøpte trekkspill.» Det kommer hele tiden nye notater. «Helside, kvinne, sitter med mobilen, helside ryggen mot.» Når jeg blar tilbake finner jeg ideer helt tilbake til 2012. Her står det tidlige notater om Ungdomsskolen og mange andre tegneserier. Noen som det ble noe av og noen som det ikke ble noe av. «Tegneserie, afrikaner med trikk.» Da har jeg sikkert plukket opp en hendelse på en trikk eller noe. Aner ikke.
Når du nevner 2012 er vi tilbake til kvamsky.com-tiden. Jeg ser en strek som sitter bedre nå enn det den gjorde i 2012. Er du enig i det selv?
Ja. Når jeg leser kvamsky.com nå så blir jeg litt frustrert og flau. På den tiden var det litt mer lekenhet i seriene mine, og jeg var mer opptatt av kvantitet enn kvalitet. Nå er det ikke så viktig for meg å få ut mange bøker ut eller serier. Jeg vil ikke bruke alt kruttet på én gang. Om det var tegneserier det ikke ble noe av var, nok det meningen.
Føler du at du har landa stilen din nå?
Jeg tenker at jeg jobber videre med den, og for meg blir det en slags usynlig progresjon. Jeg prøver å være mer konsekvent på pennebruk, tykkelse og skravering slik at det ikke blir veldig mange forskjellige skraveringsmetoder. Da kan det fort bli litt sånn «se hva jeg kan». Jeg ser veldig mye til Sverige, og jeg liker veldig godt stilen i de selvbiografiske tegneseriene der. Jeg kan ikke unngå å studere strek og skyggelegging. Noen ganger blir jeg misunnelig på de som har veldig mange detaljer, mens andre ganger blir jeg misunnelig på de som har slått seg på en enda enklere stil og bare sort-hvitt. Jeg tenker vel at jeg er et sted midt imellom. Jeg får være fornøyd med det.
I den nye boken bestemte jeg meg for å ikke ha noen enkle ruter hvor jeg bare fyller alt med svart rundt et ansikt eller en torso. Jeg prøver å få til en romfølelse, og det tar litt lenger tid.
Har du noen ting du syntes er vanskelig å tegne?
Jeg føler ikke at jeg er en teknisk tegner, og sliter mye med å få mennesker som går til å se naturlige ut. Eller å få kroppsdeler til å se riktig ut. Jeg jobber med det til jeg er sånn halvfornøyd. Når jeg ser på eldre ting irriterer jeg meg over at skulderen på den ene siden er feil. Når jeg leser svenske serier for eksempel er det ofte, med all respekt, ganske rævva tegnete kropper og sånn. Jeg syntes det er sjarmerende.
Jeg syntes ofte bylandskap er vanskelige, og da gjør jeg ofte som Robert Crumb gjør i sine serier. Han lager bare halve vinduer her og der så skaper det en illusjon av noe bak der. Og hender da!
Det var en litteraturkritiker i Bergens Tidende, Guri Fjellberg, som hadde et foredrag i Skien om hvordan man skulle anmelde bøker. Da var jeg også der og holdt et foredrag om Ungdomsskolen. Hun brukte den boken som et eksempel på hvordan en skulle anmelde bøker. Det var veldig tydelig at hun syntes det var underlig at en som konsekvent tegnet fire fingre kunne vinne Brageprisen. Hun hadde kanskje ikke nok knagger å henge ting på siden hun antagelig ikke leste så mange tegneserier. Jeg har hørt en annen serietegner forklare at det å tegne konsekvent fire fingre sparer blekk. For å få spørsmålet unna.
Jeg vet ikke om det heter tegnesperre, men om du noen ganger sitter fast, hvordan løser du det?
Jeg blir litt deppa om jeg ikke får jobba nok, og det er ofte den følelsen som slår inn før jeg føler at jeg ikke har noe å komme med. Jeg har ikke slitt så mye med det. Kanskje fordi jeg begynte å tegne serier i såpass voksen alder. Jeg føler at jeg har veldig mye som fortsatt vil ut. Jeg bekymrer meg mer for tid til å tegne enn andre ting.
Hvordan startet du å tegne tegneserier?
Det var helt tilbake på ungdomsskolen. Jeg har noen gamle eksempler på det liggende i kjelleren hos foreldrene mine. Jeg klarte ikke finne en stil, så jeg tror jeg måtte bli tålelig god til å tegne andre ting før jeg kunne repetere det i tegneserieform. Det har vært drømmen hele veien å lage tegneserier. I starten så havnet jeg i stripefella, og det la til enda en dimensjon siden alt skulle være så morsomt. Jeg hadde en kjæreste rett etter videregående, og hun hadde mange alternative serier. Jeg husker jeg leste en mørk og trist serie om en fyr som satt hjemme i leiligheten sin og bare var deprimert. Det var så stygt tegnet, men utrolig fint fortalt likevel. For meg var det et frø som utviklet seg til egne tanker, og jeg bestemte meg for å utforske slike tegneserier. Men det tok mange år før jeg følte jeg lagde noe som jeg kunne stå for. Det var en lang øvelsesperiode.
Har du hatt noen tegnehelter opp gjennom årene?
Da jeg var liten begynte jeg først å kunne skille mellom de vanligste Donald-tegnerne. Jeg likte Carl Barks best, men også Marco Rota, og noen ganger veldig godt Don Rosa. Etter det er det mange som har sagt at mine ting minner om Christopher Nielsen, men det er først de senere årene jeg har blitt veldig fan av ham.
Da jeg gikk på videregående hadde jeg sære tegneforbilder. Jeg hadde en kompis som het Shaun og han var veldig opptatt av Fluxus-kunst og «underground», uutdannede kunstnere. Mye abstrakte og rare ting. Da ville jeg finne et lekent uttrykk i meg selv. De heltene jeg har fått i ettertid har kommet fra det jeg har sett som voksen serieskaper. Jeg er ikke så god til å «namedroppe.» Jeg ble veldig glad i tegnestilen til Mats Jonsson og Inga Sæthre. Jeg har likt alt av Lars Fiske og Christopher Nielsen, men de lagde på en måte en annen ting. Jeg ville ha en mørk, tjukk strek, og det fant jeg ofte i antologier.
Fredrik Stabel?
Ja. Jeg hadde en tante og onkel som hadde mye Stabel som jeg studerte og elsket. Det hendte jeg klippet ut de små bildene fra Dagbladet. Så fikk jeg en bitteliten samlebok av Fredrik Stabels tegninger. Da jeg følte jeg begynte å nærme meg en tegnestil jeg var fornøyd med hadde jeg et lite Stabel-postkort som jeg tegnet rundt. Han hadde alltid høye bilder med ramme rundt. Det hjalp på å utvikle stilen min, for da var målet å fylle hele ruten. Det var kanskje forløperen til tegneserier for min del. Rett etter videregående lagde jeg mye sånne tegninger med en liten tekst. Det var veldig inspirert av Stabel. Det var bare folk som satt på barer og drakk. Jeg hadde mye vanskeligheter med perspektiver. Jeg likte egentlig bare å fylle ut ruten og de tegningene fikk etter hvert litt oppmerksomhet. Det var også det som etter hvert gjorde at jeg fikk jobb som tegner for studentavisen Universitas som mange kjente serieskapere har vært innom. Kristoffer Kjølberg og Nilsen blant annet.
Er du stresset for «den vanskelige andreboken» etter suksessen med Ungdomsskolen?
Nå er jeg tilbake på det stadiet jeg var på midt i prosessen med Ungdomsskolen, hvor alt er vanskelig og kjipt, men det er også mye av greia med å være serietegner. Så det er fint å bli jekket litt ned igjen. Jeg har ingen forutsetninger for å si om folk vil like det eller ikke, men jeg gleder meg veldig til å få det ferdig. Dessuten gjør jeg det først og fremst for min egen del, ikke for å få gode anmeldelser. Det blir også godt å få gitt ut noe annet, at jeg ikke bare har gitt ut Ungdomsskolen. Jeg vil jo gjøre forlaget fornøyd, men først og fremst gjør jeg det fordi det er utrolig gøy. Jeg hadde ikke gjort det hvis det ikke hadde vært gøy.
Om tegnebordet:
– Jeg hører til stadighet at jeg jobber uteknisk. At jeg har så flatt bord og så videre. Men det er det som er så flott med tegneserier: Man kan lage det hvor som helst med enkle verktøy. Jeg vurderer jo å skaffe meg en sånn skråplate da.
1. Plakat jeg tegnet på eget initiativ for Tronsmo! Vi ser kjelleren hvor Terje sitter og koser seg med bøkene sine. Det er risotrykk, og til salgs der, men jeg aner ikke om det er noen som kjøper det. Kanskje det er for internt.
2. Jeg elsker Seinfeld – her fantastisk lekent presentert av den Stavanger-baserte tegneren Anette Moi! Noen tegnestiler blir man bare glad av, dette her er en sånn tegner!
3. Onkel Skrue-postkort! Jeg elsker og har alltid elsket Andeby-universet, så det er en slags trygghet å ha en forankring til den verden over der jeg jobber.
4. Postkort jeg fikk trykket opp av forsiden på Ungdomsskolen. Jeg må si jeg liker veldig godt den forsiden. Det må det vel være lov til å si…
5. Postkort fra Misfornøyelsesbaren! Lenge leve den!
6. Dette Hundertwasser-bildet hadde vi som plakat da jeg var liten. Jeg har alltid ønsket meg dette, så moren min tenkte jeg skulle få det til bursdag. Hun glemte å sjekke størrelsen, og fikk et postkort i stedet.
7. Silketrykk fra sci fi-historien i Forresten.
8. Den nye boken! Endelig har jeg fått satt det inn i plastomslag.
9. Min tegneblokk of choice! Og den kjøper jeg på Nille!
10. Jeg fikk et brev fra en tysker som samler på grisetegninger, altså tegninger av griser laget av tegneserietegnere. Jeg fant det hjemme her om dagen og har skikkelig dårlig samvittighet over at jeg ikke har tegnet det enda. Skal gjøre det og sende asap, bare et år forsinket
11. Donald-lampa. Det er min lykkeamulett.
12. Staedler Fineliner – mitt favorittverktøy for tusjing og teksting i assorterte tykkelser.
13. Originaler i hultert til bultert.
