En viktig grunn til å dele ut priser er å irritere folk. Sånn sett er vi heldige som har ikke bare én, men to store norske tegneseriepriser som skaper debatt både når de nominerer og når de kårer vinnere.

I mai offentliggjorde tegneserieprisene Sproing og Årets tegneserie hver sin liste over nominerte. De to prisene søker begge å kåre den beste norske tegneserien som ble gitt ut i 2018, med få andre føringer. Likevel er det ikke én tegneserie som er nominert til begge prisene. Det gis virkelig ikke ut mange tegneserier her til lands – Empirix gjør sitt beste for å anmelde dem alle – så hva er det egentlig som foregår?

Sproing-prisen har blitt delt ut i rundt 30 år, og er dermed tegneserieprisen flest nordmenn har hørt om. Det er likevel lenge siden prisen førte med seg noe mer håndfast enn en Sproing-statuett – det er ingen penger til vinnerne. Bak prisen står Norsk tegneserieforum (NTF), en liten gruppe på rundt 170 medlemmer.

Disse medlemmene nominerer hvert år det de synes er den beste norske og utenlandske tegneserien. Forslagene samles i en liste som medlemmene deretter kan stemme på. Dermed er det ingen jury involvert i hverken nominasjoner eller kåringen av vinnere, det er rett og slett flertallet av NTF-medlemmene som bestemmer.

Denne demokratiske fremgangsmåten fører til en stor overvekt blant de nominerte av julehefter, obskure westernserier og tilsynelatende vilkårlige sekvenser av stripeserier. Og ikke minst noen forbigåelser som virker helt borti granskauen – Steffen Kverneland ble ikke nominert hverken for biografien Munch eller En frivillig død, to tegneserier som ellers har gjort rent bord når norske litteraturpriser deles ut.

Frustrasjonen over at mer kunstnerisk ambisiøse tegneserier blir oversett av NTF-medlemmene førte i 2016 til at Årets tegneserie ble opprettet av Serieteket, Tronsmo bokhandel og Grafill. Prisen drar fordel av såpass pengesterke partnere at den kan gi 30.000 kroner til vinneren, som kåres av en navngitt jury.

Mens den uforutsigbare (og iblant fullstendig forrykte) Sproing-prisen hvert år fører med seg et til dels underholdende klagekor, har Årets tegneserie på tre år blitt mer av et verdig gjesp. Under Empirix-redaksjonens årvisse klaging over Sproing-nominasjonene, listet jeg raskt opp de store norske utgivelsene som kunne vært på listen. Fire av fem av disse er nå nominert til Årets tegneserie.

Jeg nevner ikke dette hverken for å skryte av min egen dømmekraft eller for å si at Årets tegneserie nødvendigvis har nominert riktig. Poenget er at listen over de nominerte er så åpenbart korrekt at det er vanskelig å engasjere seg nevneverdig. Prisen kunne hatt godt av noen flere overraskelser på nominasjonsfronten for å stimulere til mer debatt og samtale. Med fire av fem utgivelser hentet fra Oslos to indieutgivere Jippi og No Comprendo Press sier det seg selv at utvalget kunne vært bredere.

Det er ikke slik at vi har én tegneseriepris som er riktig og én som er gal. Sproingprisen og Årets tegneserie sitter på hver sin ekstreme side av skalaen over hva en tegneseriepris kan være. Mens Sproing åpenbart kunne tjent på å innføre en jury med faglig tyngde et eller annet sted i prosessen, kunne Årets tegneserie gjerne hevet blikket fra de det som blir gitt ut på små kunstneriske forlag i Oslo-området.

Men nok om det. Har du SETT hva som er nominert i år? Det er jo en ren skandale!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.