Når bokillustratør og tegner for Bokvennen Litterær AvisTim Ng Tvedt gir ut tegneserier er det med et klartlitterært uttrykk. Utgivelsen Tegneserier (Jippi forlag, 2018) er en metodisk lek med tegneserieformatets muligheter hvor serieskaperen også trekker inn skjønnlitterære virkemidler. Sjangermessig kan boken betegnes som lyrikk, eller mer spesifikt, tegneserielyrikk.

Anmeldelse

Tim Ng Tvedt
Tegneserier
Jippi forlag, 2018

I likhet med Tvedts tegneseriedebut Omrokkering (Jippi forlag, 2015) utgjør oppstykking og omstokking en viktigdel av innholdet i Tegneserier. Gjennom bruddstykker av streker, tekster og isometrisk tegnede gjenstander introduseres leseren for en navnløs jeg-person og bipersoner som eksempelvis synger eller kjører bil. Koblingene kan synes søkte, og i mange av oppslagene dyrkes humor og underfundigheter med poetisk virkning.

Handlingen i Tegneserier starter allerede på forsiden av boken og oppslagene fortsetter i en tilsvarende uforutsigbar form. De fleste av oppslagene kan leses selvstendig, samtidig som de gir inntrykk av å ha et innbyrdes forhold, blant annet ved at like elementer opptrer på nøyaktig samme sted på flere sider. Boken har en sirkelkomposisjon.

Høydepunktet i boken oppstår nok idet leseren klarer å skape mening i virvaret. For min del ble dette først på side 38, i en sekvens hvor en burgerbestilling utarter seg til en samtale om hvem som skal legge på telefonrøret først. Humoren er overraskende og uventet, og toppes av en gebrokken uttale og en tegning av en gammeldags telefon i fritt fall. Hva som gir mening når vil trolig avhenge av hvor villig leseren er til å la seg lede gjennom formeksperimentet til Tim Ng Tvedt. Her er det rikelig med positiv motstand.

Tim Ng Tvedt Tegneserier

Vanskelig og vittig

Både ved første og andre øyekast virker det utfordrende å skulle lese boken Tegneserier. Utseendet på de ulike sidene er tidvis støyende og oppslagene veksler mellom å virke enten for luftige og intetsigende eller for overveldende og utilgjengelige. I praksis er boken likevel lettlest, med fin flyt og rytme som er lett å følge. Det meste av oppsettet er utpreget musikalsk og boken inneholder flere musikalske referanser, blant annet tilseriell musikk.

I sine tidligere tegneserier og illustrerte bøker som eksempelvis Grim justis – Svartebok om dødsstraff i Norge (Ljå Forlag 2017) har Tim Ng Tvedt vist en dyktigevne til å tegne svært forståelige objekter og figurer. I Tegneserier er bruken av gjenkjennelige objekter mindre fremtredende, og i den grad de opptrer er de gjerne omsluttet av bobler, streker, ruter eller abstrakte former i et hierarki hvor det først og fremst er teksten, dernest rekkefølgen og plasseringen av elementene som skaper mening. 

I teksten leker forfatteren seg med ord og fraser som stykkes opp, repeteres og forandrer seg. Boken inneholder flere selvironiske partier, blant annet et som omhandler setninger og setningsskader. Slike grep gjør seg godt i boken og kommer potensiell kritikk om uforståelig tekst godt i forkjøpet. 

Tim Ng Tvedt Tegneserier

Ny poesi

Tegneserier ligner mest av alt på en diktbok, og designvalgene i form av innbinding, format og layout bekrefter at dette er intensjonen. I de mest abstrakte partiene nærmer Tvedt seg strektegningene til poeten Henri Michaux. Likevel er det i kraft av å være en tegneserie boken briljerer.

I sin utforskning av seriemediets potensiale har Tvedt funnet en original tegneserieform som er vel verdt å utforske videre. Som formeksperiment pløyer boken ny mark.

Designer, kurator, skribent og arkivar.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.