I denne artikkelserien graver Egon Låstad seg gjennom arkivene på jakt etter den ukjente norske tegneseriehistorien. Les alle artiklene her.

Da vitsetegneren Jan Arvid Cornelius Lunde (1889 – 1963) skapte sin første norske tegneserie i 1917 var det på baksiden av sitt eget vittighetsblad Strips. Serien het Papa og Pjokken og viste frem guttungen Pjokkens muntre skjemt og de uheldige konsekvensene rakkerstrekene hans medførte.

Humoren var gjennomgående skadefro og enden på visa ble sjelden god for noen av de to hovedfigurene.


Jan Lunde (1889-1963)

Tegneserier:

  • Pappa og Pjokken (1917)
  • Skomaker Bekk og tvillingene (1918-1919/1925-1930)
    Den usynlige og hans hund (1924-1928) i Det Blå Magasin.
  • Dimpen og Dumpen (1929-1933) i Det Blå Magasin.
  • Hansen (1937-1933) me manus av Sverre Vegenor
  • Haukepatruljen (1955-1959) med manus av Alf Fossum (Jens R. Nilsen)


Lundes blad gikk ikke så bra i 1917, og muligens var det et håp om å profitere på andres suksess som var årsaken til at Papa og Pjokken ble så lik den populære tegneserien Knold og Tot. Sistnevnte gikk fast i ukebladet Hjemmet og hadde vært godt kjent i Norge siden den ble lansert i bladet Vor tid i 1909.

Tross et uoriginalt utgangspunkt skilte Papa og Pjokken seg positivt ut med særnorske miljøer og en komisk blanding av realistiske og overdrevne tegninger. Serien ble populær og kom ut som eget julehefte samme år.

Jan Lunde Strips Papa og Pjokken
Papa og Pjokken ble først publisert i ukebladet Strips hvor Lunde var både utgiver, serieskaper og vitsetegner. Logoen tegnet han om fra nummer til nummer.
Foto: Strips nummer 16 fra 1917.

Inspirasjonen fra figurene Knoll og Tott skulle komme til å prege flere av de kommende seriene til Jan Lunde. Da Kristoffer Aamot (1889 – 1955) ble satt i redaktørsetet for det nystartede ukebladet Norske Hjem i 1918 var målet å ta opp kampen mot de danskeide konkurrentene Hjemmet og Allers

Aamot kontaktet Lunde, som han allerede hadde under seg gjennom vittighetsbladet Tyrihans,og ba ham om å kombinere Rudolf Dirks Knoll og Tott og George McManus´ Fiinbeck og Fia til en norsk parodi. Resultatet ble Skomaker Bæk og tvillingene hans som debuterte i Norske hjem nummer 13, 1918.

Jan Lunde Bekk og tvillingene
Bekk og tvillingene (Hefte nummer 9, Nordisk magasin 1928) tegnet av Rolf Kluge (1892-1930) som overtok serien fra 1925 til han døde i 1930. Hverken tittelen eller bildene la skjul på inspirasjonen fra figurene Fiinbeck og Knoll og Tott.

Tegneserien Knoll og Tott er kopiert utallige ganger, men ble selv til på lignende vis i 1897 da Rudolf Dirks ble oppfordret av redaktør Rudolph Edgar Block i New York Journal til å bygge videre på Wilhelm Buschs tyske barnebok Max og Moritz fra 1865. 

Ironisk nok minner både Papa og Pjokken og Skomaker Bekk og tvillingene hans mer om Max og Moritz enn Knoll og Tott noen gang gjorde. Som norsk serietegner videreførte Lunde en fortellertradisjon som hadde mer til felles med barnebøker og vitsetegninger enn formeksperimentene til Rudolf Dirks.

Kuriøse snakkebobler

Rudolf Dirks viktigste arv til tegneseriemediet er en moderne og utprøvende bruk av snakkebobler, men disse ble effektivt fjernet de første årene Knoll og Tott ble publisert i Norge. De tidligste norske tegneseriene, som Kari, Per og Søren paa bytur fra 1912, var så sterkt preget av fortellerteknikken fra billedbøker og vitsetegninger at endatil importerte serier måtte tegnes om igjen – uten snakkebobler og med teksten trygt plassert under rutene.

Selv om Jan Lunde i norsk sammenheng er en tegneseriepioner, gikk han tradisjonelt til verks i forhold til sine samtidige inspirasjonskilder og unngikk eksempelvis å bruke snakkebobler i seriene sine. Til gjengjeld ble Jan Lunde den sannsynligvis første nordmannen som tegnet snakkebobler på postkort. De tidligste kjente eksemplene går ifølge forfatter Nutta Haraldsen tilbake til 1920-tallet.

Postkort med moderne snakkeboble tegnet av Jan Lunde (kort stemplet i 1925). Hentet med tillatelse fra boken Norske postkort av Nutta Haraldsen (Norgesforlaget 2018). I 1925 introduserte også Lunde snakkebobler på omslaget til utgivelsen Den usynlige hund.

Norges første kvinnelige hovedfigurer

Jan Lunde Dimpen og Dumpen
Jan Lunde skapte Norges første kvinnelige hovedfigurer med egen tegneserieutgivelse: Dimpen og Dumpen for ukebladet Det blå Magasin i 1929. Foto: Nasjonalbiblioteket.

Jan Lunde skapte var ikke bare tidlig ute med norske tegneseriebobler, men skapte også det første norske tegneseriealbumet med kvinnelige hovedpersoner. Dimpen og Dumpen fra 1929 handlet nok en gang om tvillinger, men denne gangen var de eneggede og enda morsommere enn sine mannlige forløpere.

Ved å fjerne seg nok fra forelegget Knoll og Tott og samtidig tone ned de voldeligste elementene greide Jan Lunde med figurene Dimpen og Dumpen å skape mangefasetterte karakterer som var både komiske og søte. Humoren baserte seg i hovedsak på forvikling og forvirring og ofte utmanøvrerte tittelfigurene seg selv. For leseren gjaldt det å følge godt med så ikke man ble stående å måpe selv av sluttpoenget.


Vil du vite mer om Jan Lundes tegneserieproduksjon? Følg med videre i del to – Eventyrfigurer og andre skremt.


LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.