Denne artikkelen er finansiert av Norsk-finsk kulturfond, som del av et samarbeid mellom Empirix.no og det finske tegneserietidsskriftet Sarjainfo.
I 2023 gjennomførte jeg en studie om tegneseriens stilling i Finland. Sarjakuvan paikka [«Hvor hører tegneserien hjemme?»] undersøker tegneseriens posisjon og muligheter i det finske kunstfeltet som helhet. Den analyserer også positive og negative utviklingstrekk på feltet gjennom 2000-tallet.
Finsk og norsk tegneseriekultur skiller seg fra hverandre på overflaten, og det finnes noen forskjeller i systeme for kunststøtte. Likevel har de nordiske landene mye til felles. Det samme kom tydelig frem i en nylig publikasjon om den danske tegneseriebransjen (Danske tegneseriers tilstand: statusrapport og handlingsplan, 2024).
Stiftelsene spiller større rolle
Den forrige finske kartleggingen av tegneseriefeltet ble gjennomført for 20 år siden. Siden den gang har antallet tegneserieskapere økt betydelig. Det samme gjelder antall bøker som utgis. En stor andel av tegneserieskaperne er medlemmer av Sarjakuvantekijät, den finske fagforeningen for tegneserieskapere. Medlemstallet har nesten doblet seg, fra litt over 100 til i underkant av 200.
Like viktig er det at tegneserieskapernes posisjon innenfor det statlige systemet for kunststøtte, i hvert fall foreløpig, er relativt stabil. Antallet stipend og priser har også økt sakte. Den samme trenden er synlig blant private stiftelser.
Stiftelsenes rolle i finsk kunst generelt er økende. Den finske høyreregjeringen har foretatt betydelige kutt i kulturbudsjettet, og dette har til en viss grad påvirket kunstnerstipendene.
Min studie tar for seg tegneseriekunstens status og den moderne tegneserieskaperens identitet ved hjelp av to hovedmetoder: intervjuer med fagpersoner og eksperter, og en spørreundersøkelse sendt til en bredere gruppe kunstnere av den finske tegneserieorganisasjonen Kutikuti; Sistnevnte bestilte en kunstnerundersøkelse i mai 2023, i samarbeid med Sarjakuvantekijät. 111 tegneserieskapere svarte, noe som utgjør over halvparten av medlemmene i den finske fagforeningen for tegneserieskapere. Utvalget er derfor svært relevant.
Svarene belyser kunstnernes oppfatninger av yrket sitt, dets muligheter og trusler. Antallet respondenter tyder også på at tegneserieskapere sjelden blir spurt om sine synspunkter og arbeidsforhold.
Alt hva arbeidet er
Så lenge yrket har eksistert, har tegneserieskaperens identitet vært preget av at arbeidet er sporadisk av natur. Tegneserieskapere gjør mye annet: de arbeider som lærere, driver med grafisk formgivning, illustrasjon eller billedkunst. Ett problem ligger i stipendsystemet; tegneseriebøker krever mye arbeid, men langvarige stipend er en mangelvare. Dette fører til at man må lage tegneserier ved siden av andre jobber.
Ifølge undersøkelsen er 33 av de 111 respondentene – omtrent tretti prosent – i stand til å lage tegneserier på heltid. Stipend er avgjørende fordi salget av tegneserier er lite i Finland.
Nitten respondenter lager tegneserier på deltid, og 59 gjør det prosjektbasert. Med andre ord må over to tredjedeler av kunstnerne skape tegneserier ved siden av annet arbeid.
Siden stipendenes har kort varighet, påvirker dette muligheten til å fullføre krevende kunstneriske arbeider. Fordi prosjektstipendene er små, fragmenterer de gjennomføringen av arbeidet og gjør at prosjekter stadig må settes på pause.
Én respondent oppsummerte dilemmaet slik:
«Stipend gjør det mulig med delvis gjennomføring av tegneserieprosjekter. Mer enn én gang har små stipend gjort det mulig å starte et prosjekt, men mangelen på tilstrekkelig finansiering har tvunget [respondenten] tilbake til vanlig jobb, og et krevende prosjekt har måttet bli lagt bort halvveis fullført.»
Arbeid uten trygghet
Bekymringer for levebrødet, respekten for egen kunstform eller kunstfelt og forlagsbransjens dårlige utsikter går igjen i svarene:
«Slik jeg ser det, er problemene på tegneseriefeltet de samme som i alle andre kreative bransjer: ubetalt arbeid og generelt dårlige lønnsnivåer, ikke-eksisterende velferd, ujevn fordeling av omsorgsansvar og lav verdsetting av kunsten.»
«Én ting jeg misunner folk i andre bransjer, er bedriftshelsetjenesten. Det offentlige helsevesenet i Finland er så nedrent at det er en kamp å få en legetime. I tillegg er rettighetene til stipendfinansierte arbeidere ikke-eksisterende når det gjelder dagpenger, inntektsbaserte ytelser og andre rettigheter som andre får automatisk.»
Situasjonen har ikke bedret seg siden studien ble fullført, og krisen i boksektoren gjenspeiles også blant tegneserieskapere. Salget av tegneserier har sunket over lengre tid. De siste årene i Finland har for eksempel momsen på bøker blitt hevet, og den (allerede svært beskjedne) kvalitetsstøtten for bøker er fjernet. Denne støtten ble brukt til å kjøpe inn verk til bibliotekene i etterkant, selv om den aldri kunne sammenlignes med Norges innkjøpsordning. I finsk litteratur og tegneserie støttes kunstnerne, ikke bokproduksjon. Dessverre.
En selvstendig stemme
Den stadige kampen om penger og mangelen på faste strukturer er karakteristisk for feltet, selv om det har vært fremskritt på enkelte områder. Yrkesstoltheten er imidlertid intakt – og berettiget. Arbeidet virket ikke meningsløst for respondentene. Svarene viste at selv om tegneserien til tider har blitt skvist av større kunstformer, har den sin egen selvstendige stemme – og en viss status.
Det har blitt gjort betydelige kutt i organisasjonslivet og hele kultursektoren de siste årene i Finland. Likevel er det verdt – eller nødvendig – å tenke som én respondent gjorde:
«Tegneseriens tilbakegang henger sammen med svekkelsen av hele boksektoren og nedgangen i folks leseinteresse. Likevel tror jeg at synligheten og verdsettingen av tegneserier kan bli bedre gjennom samarbeid mellom tegneserieforeninger, forlag, Centret för konstfrämjande, biblioteker og skoler.»
Hovedfoto av Taneli Kemppi og utstillingen hans på tegneseriefestivalen i Helsinki i 2025 av Nicola Giovanni.
Referanse:
Ville Hänninen (red.) Sarjakuvan paikka. Nykysarjakuva suomalaisen taiteen kentällä (tilgjengelig på nett: https://issuu.com/kutikuti/docs/sarjakuvan_paikka) Kutikuti ry, 2024
