Anmeldelse

Ultima Thule
Didrik Magnus-Andresen
Jippi forlag, 2021

Den egentlige betydningen av Ultima Thule er «den ytterste utpost», eller verdens ende mot nord. At verden har en ende mot nord kan sies å være en konspirasjonsteori, noe som drar oss rett inn i universet til boka Ultima Thule. Dette er en tegneserieroman om mellomkrigstiden på Svalbard, preget av myter og konspirasjonsteorier om oldtidsland og bortglemt teknologi.

I Didrik Magnus-Andresens debut-tegneserieroman befinner vi oss på 1930-tallet. Det er rett før 2. verdenskrig bryter ut, og fullt kjør i kullgruvene på Svalbard. Den introverte og på overflaten gretne gruvearbeideren Kolbein får i oppdrag å lære opp unggutten Pål. Etter å ha sprengt opp en ny gruvegang, kommer de over en stor pyramide. Det de finner inni pyramiden skal forandre livet deres.

Nazistene har på sin side begynt å ruste opp til krig. I den anledning er Professor Reinhard Rahn på et oppdrag fra Heinrich Himmler sin organisasjon, Ahnenerbe. Målet er egentlig å finne opphavet til den ariske rase, men å avdekke urgammel teknologi som kan gi tyskerne en fordel i den kommende krigen … Det er en uventet satsning som Rahn ikke skal la glippe uten en kamp.

Kontrast til andre krigsbøker

Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg har lest så alt for mange krigsbøker, men jeg vil likevel driste meg til å si at denne skiller seg ut. Assosiasjonene mine til bøker og annen underholdning om krig, er at målgruppen er mennene som hverken liker biler eller fotball. I Norge handler historiene gjerne om hvor viktige vi var, når vi egentlig ikke var så viktige i det hele tatt. Krigene var definerende i historien vår, men vi var ikke like definerende i den store historien. Uansett hvor viktige vi liker å tro vi er når vi er 50+.

Ultima Thule handler ikke om dette. En roman som er så sterkt handlingsdrevet, ville i utgangspunktet slitt med å fenge meg. Men denne boka klarer det i aller høyeste grad. Sekundet det gikk opp for meg at boka tok utgangspunkt i historien, men hadde handling inspirert av konspirasjonsteorier, var nysgjerrigheten vekket.

Underholdende og kreative fornærmelser

Starten av manuset fremstår litt stivt og forutsigbart, men Andresen blir mer komfortabel i egen historiefortelling litt ut i boken. Dialogen blir raskt mer naturlig, og etter gruvearbeideren Kolbein sammenligner et inntørket lik med et fenalår var manuset der det skulle være: Morsomt, fargerikt og stadig krydret med kreative fornærmelser.

Det hjelper også at universet har et interessant og variert persongalleri, med karakterer som alltid er klar for strid. Det være seg i mellom, eller mot den faktiske fienden.

Valør-trøbbel

Designet i boka er pent og ryddig, men en del steder virker fargeleggingen for lite gjennomtenkt. Hele boka er i svart-hvitt med gråtoner. Mangelen på kontraster kan til tider gjøre enkelte ruter og oppslag uoversiktlige, hvor man som leser ikke får et sted å fokusere. Dette gjelder spesielt for deler av boka som foregår innendørs, eller utendørs på dagtid. Snakkeboblene er også til tider forvirrende, og det kan ta tid å skjønne hvem det er som snakker. Det er heller ikke sidetall, noe som kan gjøre det vanskelig å navigere seg for nerder som meg, som gjerne noterer sidetall for å gå tilbake til interessante og morsomme oppslag.

Dersom Anders Kvammen og Hérge fikk et tegneseriebarn, ville nok resultatet likne stilen i Ultima Thule. Dette gjelder både for karakterdesign og komposisjon. Action-scenene som dukker opp på slutten er godt tegnet, spennende, og bidrar til historiefortellingen i stedet for å gå på bekostning av den.

En imponerende, gjennomført debut

Ultima Thule er en god debut, med et engasjerende univers og underholdende konsept. Den er spennende, dynamisk og fengende, selv for en karakter-elskende leser som meg. Magnus-Andresen har tydelig interesse for og mye kunnskap om historiske hendelser, og har overskudd til å leke seg med konspirasjonsteorier, alternative virkeligheter og sci-fi om fortiden.

Nervøsiteten min for at de historiske kunnskapene mine ikke skulle strekke til, forsvant ganske raskt. Det viktigste her er å kunne skille mellom hva som faktisk er bevist skjedd, og hva som er konspirasjonsteorier. Alt annet blir forklart på en underholdende og illustrativ måte.

Her ligger det uendelige timer med godt og motivert arbeid, og det kommer til syne gjennom alle elementene i boka, fra tegning til konsept. Boka ender på en åpen cliffhanger, og jeg gleder meg allerede til neste.

EN KOMMENTAR

  1. Himmler sendte bl a en ekspedisjon til Himmalaya så parallellen med Svalbard har sin basis. Det var dessuten doktoren i troll og hekser Lily Weiser Aall (gift m Anathon) på Norsk Folkemuseum som sendte 60 rapporter til Ahnenerbe. Men jeg tror ikke hennes nazisvoger og professor Herman Harris Aall og Svalbard-professoren Adolf Hoel (også NS) var på talefot med Himmler. De norske nazistene ville jo ha Grønland og Hagelin sendte i septemeber 1940 Knut Hamsun til Berlin, men Ribbentrop hadde ikke tid. Og eter hvert som krigen utviklet seg så minket interessene for de ariske rase.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.