Anmeldelse

Underbyen – Bergtatt
Aleksander Kirkwood Brown og Luis Guaragna
Cappelen Damm, 2022

Den trollaktige, mytiske skikkelsen Nøkken vaker i skjul under Nybrua på Nedre Grünerløkka, idet Peter og hans krystallsamlende, yogadyrkende mor svinger inn i bestefarens bygård med flyttelasset sitt.

Bestefaren har flyttet på hjem, og Peter har ikke lenger det spesielle båndet til ham som han hadde under oppveksten. Mens Peters umiddelbare verden bestod av ustabile familiebånd, representerte bestefaren en trygg og lun havn. Men som historien vil avsløre, bærer bestefaren på en eventyrlig arv. Bokstavelig talt.

Moren og Peter har flyttet til nye adresser med jevne mellomrom. Det har gitt Peter en rotløshet som ikke akkurat motiverer ham til å skaffe seg nye venner. Peter har også en indre rastløshet som han ikke kan forklare, men som gjør at han alltid søker etter noe annet, noe større, noe han ikke vet hva er.

Underbyen Bergtatt anmeldelse

Alt blir rart

Ting endrer seg når Peter kommer til Oslo. Han begynner å se ting som andre ikke ser: skinnende hvite hester, drager i klasserommet, hissige små fjøsnisser bak søppelkasser. I frykt for å bli sett på som en raring prøver han å ignorere vesenene som dukker opp på utidige tidspunkt.

Han mestrer det greit inntil huldra Tyri redder ham fra et ran i ei mørk bakgate. Hun er vant til å leve i byen blant menneskene, usynlig, så hvordan kan det ha seg at Peter ser henne?

Underbyen Bergtatt anmeldelse

Arven fra bestefar

Det viser seg at Peter er kvart hulder, men han vet det ikke selv enda. Med andre ord er han en Loreaner, en del av den magiske underverden, noe han har arvet fra bestefaren.

Tyri lærer han om Oslos underverden, om de gode og onde maktene som herjer i byen. Så en kveld forsvinner en jente fra Peters bygård, og sammen med Tyri drar Peter ut på et tokt som trekker ham nærmere de magiske, farlige kreftene og fjernere fra sin egen hverdag.

Underbyen Bergtatt anmeldelse

Ambisiøst anslag

Serieskaperne har allerede i første del av trilogien et godt samspill. Tekst og bilde spiller på lag, og ved flere anledninger dukker lydspor opp i hodet mitt mens jeg leser. Det er et rytmisk fellesskap i lagarbeidet her. Tonen i historien gir meg assosiasjoner til globale fenomener som Twilight-sagaen, hvor alt er pakket inn i en hormontettet melankoli. Aleksander Kirkwood Browns bakgrunn som filmmanusforfatter (De to Askeladden-filmene I dovregubbens hall og I Soria Moria slott) er tydelige i handlingens konsekvente fremdrift. Dette er en forfatter som kan skrive scener. Kirkwood Browns bakgrunn også som barnebokserieforfatter (Edward Rubikons mysterier) ligger som et trygt bakteppe i hele fortellingen. Som hos en dreven krimforfatter overlates ingen detaljer til tilfeldighetene.

Underbyen – Bergtatt har en filmatisk karakter, der man trekkes inn i rutene som tryller frem klassiske osloscener, med sine bygårder og kjente landemerker som kirkegårder, skoler og parker. Det tegnede universet er ujevnt men likevel stilsikkert. Illustratøren Luis Guaragna er på sitt beste i disse bymiljøskildringene, der magiske fantasy-lignende figurer i knæsje farger gir en troverdig kontrast i fortellingen og gir en atmosfærisk dybde denne type fortellinger krever. Gauragnas tidligere utgivelser inkluderer blant annet Tartaus (Stormking Comics) og Exodus: Tales of the damned, begge utgivelser i en mørkere stil.

Karakterportrettene er mer ujevne, men maler likevel opp troverdige figurer. Mye av særpreget til hver karakter vil kunne falle på plass i de to annonserte oppfølgerne. For nå er premisset for historien om Oslos mytiske underverden satt, og mye tyder på at oppfølger-bøkene vil kunne tiltrekke seg nysgjerrige lesere som vil følge fortsettelsen. At Kirkwood Brown med bakgrunn i eventyrfortellinger og Guaragna med bakgrunn i metal-aktig estetikk møtes i oslobasert emo-alve-aktig univers kjennes både briljant og riktig.

Ruth Hege Halstensen
Ruth Hege Halstensen er kurator og kunsthistoriker og tidligere direktør for Trafo Kunsthall i Asker. Hun har vært tilknyttet mastergradsprogrammet Kunst i samfunnet ved storbyuniversitetet OsloMet. Halstensen bidrar som kritiker for Klassekampen, Empirix, Numer, Barnebokkritikk og Periskop.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.