Fremdeles et høyt spenningsnivå

I Nøkkelen er vi tilbake i Aleksander Kirkwood Brown og Luis Guaragnas fargerike og mystiske Oslo. Et av de første partiene innledningsvis vekker morsomme assosiasjoner til serien Beforeigners, der vi ser huldre og troll vandre gjennom Botanisk hage på Tøyen.

Nøkkelen åpner in medias res. Et par gravearbeidere på Kongsvinger graver opp et godt bevart tusen år gammelt lik, som blir sendt videre til naturhistorisk museum på Tullinløkka. Allerede her får leseren nyss om at det er noe som ligger og ulmer under overflaten, og åpningen setter stemningen for den videre fortellingen. For hvem og hva er denne skapningen?

Truende magi

I første bok fikk vi vite at hovedpersonen Peter er kvart hulder, i likhet med bestefaren, som han også har arvet ferdigheten “jordsanger” fra. Dette innebærer at han har tilgang til en magisk verden som eksisterer parallelt med Oslo. Å være jordsanger betyr å ha en form for beskyttelse, gjennom sang, mot truende, magiske krefter. 

I Bergtatt ble vi kjent med Peter og Tyri gjennom Peters mer aktive fortellerstemme. I Nøkkelen kjennes historien mer etablert, og den snakker for seg selv. Der første bokga en forsmak på hva vi kan forvente oss av det magiske universet, går vi nå dypere inn under overflaten. 

Peter har fått seg en ny bestevenn, og Tyri har møtt på problemer. Nøkkelen i tittelen fikk Tyri fra sine foreldre da de begge to døde brått. Denne nøkkelen gir tilgang til en magisk kraft som kan gi nøkkelens vokter stor makt. 

Tyri og Peter får i oppdrag å finne denne kraften, slik at den ikke havner i gale hender. Denne reisen fører med seg nye utfordringer, og møter med et par lure skapninger. Det er spesielt to trollaktige brødre som skaper flere spenningsmomenter gjennom boka, for disse to er også på utkikk etter den spesielle nøkkelen. 

Peters valg

I Nøkkelen står et klassisk tema sentralt, der Peter etter hvert står ved et vanskelig veiskille: skal han fortsette å ha tilgang til den magiske verdenen, eller skal han velge å bli en helt vanlig osloborger? 

Å ha tilgang på begge verdener gjør livet til Peter komplisert. Det innebærer blant annet at han må skjule ting for venner og familie. Når han kommer hjem til en tragisk nyhet etter å ha vært borte en uke, og det blir dårlig stemning mellom venner og familie, bestemmer han seg for å sette foten. Men det blir et eksistensielt valg, siden vennskapet med Tyri blir dypere.

Dette spørsmålet er et tydelig spenningsmoment som trolig kommer til å legge grunnlaget for neste bok. Nysgjerrigheten på utfallet fungerer som en god cliffhanger for den neste og avsluttende boken på trilogien. 

Morsomme assosiasjoner 

Det er tydelig at Kirkwood Brown har en god del manusarbeid bak seg. Han veksler elegant mellom spennende og nifse scener og det helt hverdagslige.

Underbyen spiller på mange populærkulturelle referanser, og deler av persongalleriet har flere likheter med karakterer fra klassikere som Ringenes Herre, Harry Potter og Star Wars. Men jeg finner også likheter med en litt annerledes klassiker, nemlig Døden på Oslo S.

Forholdet til Peter og Tyri kan noen ganger minne om Pelle og Lenas forhold, kanskje mest fordi Tyri er en slags Lena-karakter i sin “alene mot verden”-holdning. Men det er også noe ved måten Guaragna har tegnet Tyri på. For meg fremstår hun helt klart som 2010-tallets versjon av Lena, med rosa dip dye, sidecut og sin småfrekke attitude. Og det er gøy når man som leser ser likhetene, om det er intendert eller ei. 

Blandingen av coming-of-age-tematikken og skildringene av Oslo by med sine mørke kroker og lugubre skapninger, gjør Underbyen til en forfriskende og annerledes fantasyutgivelse. Nøkkelen er et godt eksempel på hvordan bok to i en trilogi åpner opp muligheter for å ta leseren dypere inn i historien, samtidig som den også trigger leserens nysgjerrighet for om vi får en tilfredsstillende avslutning til slutt.