Serieskaper og forfatter Anna Fiske har skapt sin helt unike nisje i norsk bokflora.
Noen av bøkene hennes er for voksne, de fleste er for barn, som denne, men alle har de et i vår tid uvanlig, og ofte ansett som ukult, fokus på medmenneskelighet og medfølelse. Men Fiske har heldigvis aldri prøvd å være kul, bare kvalitativt god.[infobox]

En hjelpende hånd

Som tittelen avslører handler «Vaskedamen» om en familie på fire som får seg vaskehjelp. Det betyr derimot ikke at de er rike, slik naboungen spør familiens yngste barn, Lotten, om.
Snarere er denne familien en ulykkelig familie hvor foreldrene stadig krangler og er slitne og hvor Lotten ofte føler seg alene og tilsidesatt. Dette blir skildret godt gjennom Lottens forhåpningsfulle blikk der hun forsøker å få kontakt med mor, far og storebror. Jeg reagerer likevel litt på første rute mellom Lotten og storebroren Even, at en ung gutt sier «Kjære deg, nå må du finne på noe selv» virker veldig lite troverdig. Men etterhvert kommer deres forhold bedre fram. De lytter til musikk sammen og Even skrur musikken høyere og høyere for at Lotten ikke skal høre foreldrenes krangling fra naborommet.

Untitled-1
En side fra «Vaskedamen» av Anna Fiske.

 En venn for livet

Men det er vaskedamen, eller Aina, som hun heter, som blir Lottens redning. Aina ser Lotten og inkluderer henne i hverdagslige sysler som foreldrene hennes ikke finner noen glede i. Slik blir selv støvsugingen lett magisk:
«Simsalabim så går ledningen inn!»
Vennskapet deres utvikler seg, de begynner å dra på sykkelturer sammen og Lotten kan fortelle ting til Aina som hun ikke tør å fortelle til noen andre. Fiske legger også inn en historie om misunnelse og dårlig samvittighet, hvor knekte roser blir et visuelt og metaforisk svært godt poeng. Her, som i flere av Fiskes andre bøker, blir det at tiden går effektivt illustrert av «pausesider» som for eksempel viser en bukett visnede hvitveis. Det er kanskje et vel tydelig bilde, men det fungerer ypperlig likevel for Fiskes tegnesetil er så ujålete at hun unngår at det blir en klisjé.

Untitled-1
En side fra «Vaskedamen» av Anna Fiske.

 Humanistisk serieskaper

Gjennom de fem bøkene i Følelsesbiblioteket (Sorg, Forelskelse, Sjenanse, Redd og Sinne)  har Fiske allerede vist at hun kan formidle og forklare komplekse følelser for barn. I «Vaskedamen» viderefører hun dette, og har samtidig en fiksjonsramme som minner mer om den i voksentegneserien «Gruppa» fra i fjor. Det gjør «Vaskedamen» til en mer spennende leseropplevelse, samtidig som det er plass her til at foreldre kan snakke om vanskelige ting og følelser med barna sine. Men dette er altså langt fra en ren pedagogisk utgivelse, den har bare noen slike kvaliteter også. For det aller viktigste er at  Fiske har laget en varm, morsom og rørende tegneserie slik bare hun kan det i Norge. Og i mine øyne er det hennes beste barneserie til nå.

Frilansjournalist

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.