Når man leser tegneseriene til Lala Albert – slik man kan og bør gjøre i samleboken Seasonal Shift som Breakdown Press ga ut før jul – får man en fornemmelse av at hun tilbringer mye tid alene, i små rom med internettoppkoblede datamaskiner. Påfallende mange av arbeidene hennes kretser rundt ensomme individer som både i overført og bokstavelig forstand speiler seg i omgivelsene, inkludert reflekterende flater og andre mennesker. Denne speilingen er både en måte å befeste og bekrefte egen identitet på og en transformativ handling, og kroppene vi finner i disse tegneseriene er fysisk ustabile legemer som stadig krymper, ekspanderer, renner og muterer i henhold til indre og ytre impulser. 

Det vil likevel være misvisende å omtale disse tegneseriene som body horror. Selv i de tidlige arbeidenehvor øynene florerer og kroppsdelene multipliserer seg som fysiske etterbilder, er det nærliggende å se kroppene som bilder på sinnstilstander: Siden tegneserier er et visuelt medium, og Alberts tegneserier ikke opererer med noe fungerende skille mellom indre og ytre virkelighet (verdensbyggingen er minimal), eksisterer det heller ikke noe skille mellom kropp og sjel. På tegneseriesiden (skjermen) er kroppen sjelen, mens sjelen er et annet sted. 

Seasonal Shift samler tegneserier produsert mellom 2013 og 2019, hvilket vil si at den starter etter at Alberts polertemanga– og Beardsley /Schieleinspirerte uttrykk gled over i en langt løsere strek, og etter at de kosmiske og psykedeliske perspektivene ble erstattet av en klaustrofobisk introspeksjon. I denne perioden ble både tegningene og figurene hennes mindre vakre og mer ekspressive, og arbeidet hennes gikk fra å speile smaken på Tumblr og Instagram til å skildre opplevelsen av å la sin identitet og sitt verdensbilde forme av slike plattformer og tjenester.  

På sosiale medier finner man en hel del tegneserier – og enda flere tekster og videoer – der mennesker skildrer angst, ensomhet og fortvilelse, som regel i en direkte form som gjør det vanskelig å bedømme hvorvidt man har å gjøre med en kreativ ytring eller pur, ufiltrert menneskelig lidelse (“Yeah… i project all my hopelessness into the internet but then I always find myself disappointed in what the void sends back”, sier en av figurene i fortellingen Janus). Enkelte av disse ytringene reflekterer over rollene plattformene disse følelsene og erfaringene uttrykkes via påvirker følelsene og erfaringene, men resonnementene stikker sjelden dypere enn overfladiske betraktninger. 

Lala Albert er en av et fåtall tegneserieskapere som ikke bare skildrer den stadig vanligere erfaringen med åprojisere (deler av) seg selv inn i ulike digitale apparater og tjenester, og bli overrasket, skuffet og skremt av speilbildene og ekkoene som strømmer tilbake, men som omdanner den til noe som kan kalles kunst.

De fleste av Alberts tegneserier skildrer teknologi ved å skildre måten den påvirker vår opplevelse av oss selv, verden og sammenhengen mellom de to, og selv når hun eksplisitt tematiserer teknologien gjør de det på en måte som fårdet dagligdagse og/eller realistiske til å virke underlig. Denne underliggjøringen, følelsen av å se på noe som virker besnærende fremmed samtidig som det – på måter man ikke helt greier å få grepet om – synes å skildre ens eget liv og erfaringer, er kjernen i Alberts appell som tegneserieskaper: Arbeidene hennes er rare, men aldri trivielle. 

Seasonal Shift kunne med fordel favnet bredere. Personlig skulle jeg gjerne ha sett flere av de tidlige, mer forseggjorte tegningene (om enn ikke nødvendigvis de tidlige tegneseriene) inkludert, og jeg synes den drøyt hundre sider lange Wet Earth får dominere boka i for stor grad. Ikke desto mindre er det svært gledelig å endelig ha en stor samling Lala Albert-tegneserier tilgjengelig i et format og et opplag som er egnet for å finne sin vei til langt flere butikker og bibliotek enn hennes tidligere fanziner og smallprintutgivelser. Flere av tegneseriene som er samlet i boka kan leses på internett, men i likhet med de fleste arbeider som omhandler internetts påvirkning på den menneskelige psyke, kommer de best til sin rett i fysisk format. 

Frilansskribent og kritiker som skriver jevnlig i Morgenbladet. Programsjef i Oslo Comics Expo.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.