Verdens undergang i cowboydrakt

La meg si det først som sist: East of West av Jonathan Hickman og Nick Dragotta (Image Comics) er en av de beste sci-fi tegneseriene jeg noensinne har lest. Få tegneserier har gitt meg så mange timer spenning, like mange aha-opplevelser eller en dypere tilfredstillelse når siste side er lest enn denne apokalyptiske western science fiction tegneserien.

Universal War One og seriene fra Inkalens og Metabaronens univers er fortsatt mine favoritter, men East of West har funnet en plass blant mine fem-sju yndlings sci-fi tegneserier. Og nå er de 45 bindene samlet i et kompendium på 1320 sider av spenning, skrekk og glede.  

Kontrafaktisk historie

East of West utspiller seg på 2060-tallet i et alternativt Amerika (tenk bøker som f.eks. Philip K. Dicks Mannen i høyborgen eller Philip Roths Konspirasjonen mot Amerika).

En borgerkrig raste i USA i lang tid, og tok først slutt etter en apokalyptisk hendelse i 1908. Da ble landet splittet i sju områder, samtidig som at et fryktinngytende budskap om verdens ende begynte å versere.

I tegneserien er landet inndelt i sju nasjoner, som minner om oppdelingen av verdenen mellom familieklaner i Lazarus:

• The Union of the United States of America
• The Confederate States of America
• The Republic of the United States of Texas
• The People’s Republic of America (den kinesiske nasjonen)
• The Nation of the American Endless (urfolksnasjonen)
• The Kingdom of New Orleans (den afroamerikanske nasjonen)
• Armistice (et pilegrimssted midt i ingensteds)

Lederne for de sju nasjonene – kjent som De utvalgte – mener at budskapet om verdens ende er både uunngåelig og nødvendig, og jobber for å sørge for at det går i oppfyllelse.

Intens, intrikat og kompleks

Det finnes ingen kjedelige øyeblikk i denne tegneserien. Historien er mer intrikat enn forventet, og holder leseren på pinebenken gjennom 1320 sider. Handlingen utspiller seg på flere steder og i ulike epoker, uten at det er (altfor) vanskelig å henge med.

East of West åpner med at tre av Apokalypsens fire ryttere blir gjenfødt i dette alternative Amerika, ti år etter at de forsvant fra jordens overflate. Den fjerde rytteren, Døden, er fraværende. Sult, Krig og Erobring bestemmer seg for å hevne Dødens svik og for å sørge for at De utvalgte fullbyrder budskapet.

Disse to plottene går parallelt, før de møtes mot slutten: De utvalgte som arbeider for å fullbyrde budskapet på den ene siden, og Dødens søken etter sin sønn med de tre andre rytterne i hælene på den andre. Leseren forstår gradvis hvordan alt som skjer i tegneserien, og alt som har skjedd i hovedkarakterenes fortid, henger sammen. Hver eneste store og lille hendelse, og hver eneste hoved- og bikarakter spiller en bestemt rolle.

Forfatteren tar seg også tid til å utvikle en bredt sammensatt karaktergruppe (Døden, sønnen til Døden, de sju utvalgte og deres tjenere, de fire rytterne mfl.). I stedet for å satse på et par hovedkarakterer, sjonglerer han med et titall, og han gir dem alle en god del substans. Karakterene er nyanserte, det er ingen som er utelukkende gode eller onde. De har forskjellige bakgrunn, etnisitet og verdier, og det utforskes hvordan dette påvirker valgene deres når de står i konflikter, samt hvordan individuelle valg kan spille ut i større, samfunnsmessige sammenhenger.

Sci-fi møter western

Hickman formulerer intrigens dramatiske utgangspunkt i et tankevekkende motto: Selv i møtet med den nært forestående apokalypsen er «Det som skiller oss sterkere enn det som forener oss».

Et av de mest originale aspektene ved East of West er hvordan den kombinerer science fiction med western-elementer. Tegneserien blander særegne nordamerikanske temaer og kulturelle trekk (inkl. borgerkrigen, urfolk, rangers og det ville vesten) med politisk maktkamp, bibelsk symbolikk og futuristisk teknologi.

Det hele skaper en original setting som føles både ny og kjent på samme tid.  For eksempel minner utseendet til Døden meg om hovedkarakteren i den koreanske tegneserien Priest, mens Dødens to ledsagere, ulvemannen og kråkekvinnen, synes å være inspirert av Johnny Depps Tonto-figur i Gore Verbinskis The Lone Ranger (2013).

En moderne klassiker

I tillegg til den imponerende visuelle kunsten (med tegninger inspirert av USA, Europa og Asia), et utmerket fargevalg og en mesterlig sekvensering av både fortellingen og panelene, treffer East of West også tidsånden. Den har en tematikk, stil og en måte å relatere til samtiden på som gjenspeiler mange av de komplekse og dynamiske utfordringene som preger det 21. århundre. Samtidig forteller den en historie som går flere tusen år tilbake i tid, med røtter i Bibelen.

Som du har skjønt, utspiller East of West seg i en alternativ fremtid der verden er i ferd med å gå under, med en apokalyptisk bakgrunn av krig, politiske intriger og overnaturlige krefter.

Apokalypse som tema har vært svært populært i moderne kultur de siste tiårene, særlig i tegneserier, filmer og TV-serier. Det speiler den globale følelsen av usikkerhet og frykt for framtiden som har vært fremtredende i den kollektive bevisstheten i disse årene, spesielt i lys av artskrisen, klimaendringene, politisk ustabilitet og teknologiske innovasjoner og utfordringer.

I East of West utforskes komplekse politiske og samfunnsmessige strukturer, der de ulike nasjonene og fraksjonene har sine egne interesser, ideologier og maktspill. Dette kan sees som et bilde på dagens verden, hvor politiske og økonomiske systemer er i konstant forandring, og spørsmål som nasjonalisme, globalisme, og ekstremisme er sentrale i den offentlige diskursen.

Serien tar også opp temaer som kontroll, revolusjon (i begge betydninger av ordet) og individuell frihet. Den unngår å gi enkle svar på de moralske spørsmålene den stiller. Nyanserte perspektiver og etiske dilemmaer får forrang foran enkle løsninger.

Eskatologisk tegneserie

Med sine bibelske referanser blander East of West høyteknologi med det esoteriske.

Hickman tar utgangspunkt i Johannes’ åpenbaring(eller apokalypsen), det siste skriftet i Det nye testamente. Det er her vi først møter apokalypsens fire ryttere og Dyret, men temaet er universelt i den forstand at endetidslæren spiller en viktig rolle i en rekke religioner og mytologiske forestillinger. I tillegg kan vel tematikken sies å være aktuell i de politiske realitetene som preger verden for tiden.

Fargekodingen av rytterne i tegneserien er interessant, selv om den ikke helt følger den kristne symbolikken. Den hjelper å fremheve rytternes umenneskelighet, og bidrar på et vis til å indikere karakteren deres. Sult er gul, Krig er rød, Erobring er blå og Døden er først svart, deretter hvit, som for å signalisere en slags frelse. Den drastiske fargeleggingen ligner det som ble brukt av Zoran Janjetov og Fred Beltran for de tre hovedfigurene i Jodorowskys The Technopriests, der Albino var hvit, mens hans halvsøsken Almagro og Onyx var henholdsvis svart og rød.

En episk kjærlighetshistorie

Selv om det ikke er åpenbart ved første øyekast, handler East of West til syvende og sist om kjærlighet: Kjærlighet til livet når man er på dødens rand; det vakre, dramatiske kjærlighetsforholdet mellom Døden og krigeren Xiaolian Mao (en kjærlighet som vi bare får noen glimt av, men som historien virkelig bygger på); og foreldrenes kjærlighet til sine barn.

I East of West tar Jonathan Hickman altså opp igjen to av sine hovedtema fra tidligere i karrieren: Han undersøker hvordan et fåtall intelligente personer kan endre verden på godt og vondt (slik han gjorde i The Manhattan Projects), og fedrenes rolle i barns utvikling (jf. hans bidrag til Fantastic Four).

[Her kommer en røpealarm: Om du ikke vil ha noen spoilere, bør du hoppe til neste mellomtittel.]

Store deler av East of West handler nemlig om en far (Døden) på leting etter sønnen (Babylon) som ble fratatt ham ved fødselen. Og det handler om denne sønnens utdanning og utvikling i fravær av en ekte familie, og under påvirkningen av en kunstig intelligens.

Dette fører til en fantastisk karakterutvikling gjennom serien. Kjærlighetshistorien med Xiaolin forvandler Døden, men det er Babylon og Dødens reise for å bli gjenforent med ham, som gjør ham til en far. Det er faktisk også et par andre bemerkelsesverdige far-sønn/datter-forhold i tegneserien som jeg skal la deg oppdage selv.

Kryptisk tittel

Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvordan man skal forstå tegneseriens tittel, East of West. Alle kan tolke den på sin egen måte.

Uten å røpe for mye, mener jeg at det gis noen tydelige hint på slutten av historien, i form av en hovedkarakter og visse relasjoner eller allianser som har oppstått mellom nasjonene.

Siden tegneserien tar utgangspunkt i Det nye testamentet, kan det også hende at Hickman har hatt salme 103:12 i mente da han valgte tittelen. På engelsk lyder den: «As far as the east is from the west, so far has he removed our transgressions from us», og uttrykker Guds grenseløse barmhjertighet og tilgivelse.

Dette gir meg i hvert fall anledning til å sitere begynnelsen av et av Rudyard Kiplings dikt, The Ballad of East and West (1889), som noen hevder har vært inspirert av samme salme, og som nettopp handler om møtet mellom Øst og Vest, symbolisert ved konflikten mellom to menn fra forskjellige bakgrunner: En engelsk offiser og en asiatisk hærfører. De to mennene er i konflikt, men til slutt utvikler de en gjensidig respekt for hverandre, selv om de aldri helt kan forene sine forskjellige verdener:

                  Oh, East is East, and West is West, and never the twain shall meet,

Till Earth and Sky stand presently at God’s great Judgment Seat;

But there is neither East nor West, Border, nor Breed, nor Birth,

When two strong men stand face to face, though they come from the ends of the earth!

Den mest fremtredende tolkningen av diktet er at det er vår medmenneskelighet og vår medfølelse som gjør det mulig for oss å leve sammen i harmoni på tross av forskjellene våre. Det er i så fall et svar på tegneseriens motto «Det som splitter oss er sterkere enn det som forener oss».

Jeg lar dere gruble videre på det.

*

East of West har alt som skal til for å bli en moderne klassiker, takket være sitt unike univers, sine komplekse hovedkarakterer og sin uforglemmelige fortellerstil. Hickman blander elegant intens action med dype filosofiske spørsmål om skjebne, makt, moral og eksistens. Han kombinerer også på en oppfinnsom måte den apokalyptiske historien med både science fiction og western. Hver figur, fra hovedpersonene til de mer perifere karakterene, har sin egen historie og dybde som gjør at leseren føler seg investert i skjebnene deres.

I disse svært urolige tider er tegneserien mer relevant enn noensinne, samtidig som den utforsker tidløse temaer og utfordrer samfunnsforståelsen vår. Man kan gjerne lese den flere ganger, for den har mange perspektiver å by på. East of West er full av referanser til historiske hendelser, litteratur og religion, noe som gir dybde til både plottet og karakterene. Hickman bruker symbolikk på en intelligent måte for å legge til flere lag av mening, som gir leseren mye å analysere og diskutere. Tegneserien har en kvalitet som gjør at den stadig kan gi nye oppdagelser for den som er villig til å grave dypere.

Alt i alt er East of West en av de beste science fiction-tegneseriene noensinne. Den mestrer fortellerkunst, verdensbygging, karakterutvikling og visuell fremstilling. Den er både intellektuelt stimulerende og estetisk imponerende, og tilbyr en unik opplevelse som gjør at den skiller seg ut i mengden av science fiction-tegneserier.

East of West The End Times Compendium er ute nå. Første bind kan du lese her.