Regjeringen fremmer mandag et forslag om å ta amerikanske tegneserier inn i en planlagt norsk tegneseriekanon for skoleverket. Listen har fått flere til å reagere.
(Jepp, det er første april i år. Og noen ble lurt i år også. I fjor på samme dato kunne vi melde at Steffen Kverneland skulle lage en tegneserieadapsjon av Karl Ove Knausgårds Min Kamp.)
Ikke mange ukene etter at Høyres landsmøte stemte ned en norsk kulturkanon, vil Fremskrittspartiet og Høyre fremme forslag om en norsk tegneseriekanon. Denne skal fungere som en prøveballong før lanseringen av flere avgrensede kanon-lister på kulturfeltet.
[infobox]En kanon defineres av Store norske leksikon som et utvalg verk innenfor en kulturkrets som gjennom tidene er blitt vurdert som mønstergyldige. Verkene undervises i skoler, står sentralt i forskningen, er gjenstand for nye utgaver, og så videre.
Det som er uvanlig er at mange av verkene i den foreslåtte tegneseriekanonen er utenlandske. Stripeserien Hårek er skapt av amerikanske Dik Browne, mens Fantomet er skapt av amerikanske Lee Falk. Westernserien Tex Willer er skapt av den italienske duoen Gian Luigi Bonelli og Aurelio Galleppini.
Sinte avislesere
Fremskrittspartiets tegneseriepolitiske talsmann Niklas Børud forsvarer listen.
– Problemet med tidligere kanon-lister er at man har tatt utgangspunkt i et svært snevert utvalg av verk. Disse har blitt valgt ut av en elite, og har ikke vært i takt med det folk virkelig leser. Dermed kan man heller ikke si at de har spilt noen stor rolle for nordmenn flest, sier han.
Børud trekker frem at Fantomet dukket opp i Aftenposten allerede i 1945, og at leserne ofte reagerer med harme om aviser forsøker å fjerne stripen fra tegneseriesidene sine.
– Vikingserien Hårek er et annet glitrende eksempel på norsk kultur som eksportvare, og har nok åpnet øynene for mange til at nynorsk er et språk med et stort komisk potensiale. Når det angår den italienske kvalitetsserien Tex Willer er det nok å nevne at den har blitt nominert til Norsk tegneserieforums egen Sproing-pris, sier Børud, som selv er en ivrig tegneseriesamler.
Etterlyser Donald i tegneseriekanon
– Kvakk! sier Donaldist og tegneserieentusiast Ole Larsen når Empirix presenterer ham for regjeringens tegneseriekanon. I hans øyne er det nemlig én amerikansk tegneserie som glimrer med sitt fravær på listen.
– Å lage en norsk tegneseriekanon uten Donald Duck faller på sin egen urimelighet. Serien har blitt gjenstand for opptil flere akademiske avhandlinger, og påvirkningen på norsk kultur har vært udiskutabel. Blant annet har den gitt oss fantasien om kalkunmiddager på nyttårsaften, og uttrykket «utakknemlighet, ditt navn er Donald», sier Larsen.
På spørsmål om han som tegneserieentusiast reagerer på at kritikerroste norske tegneserier som Steffen Kvernelands Munch og utgivelsene fra Dongery-kollektivet er utelatt, svarer Larsen nei:
– Altså, Munch er allerede kanonisert innen malerkunsten. Det skulle tatt seg ut om han plutselig skulle gjøre seg gjeldende i flere kategorier. Og når det gjelder Dongery har jeg alltid lurt på: Hvem leser egentlig de greiene?