Anmeldelse
Zenobia
Morten Dürr, Lars Hornemann
Oversatt av Simon Stranger
Fontini forlag, 2018
Zenobia er en dansk tegneserieroman om et barn på flukt fra krigen i Syria. Historien er hovedsakelig fortalt gjennom bilder. Forlaget Fontini forteller at Zenobia er en grafisk roman for barn. Jeg vil si at den passer like godt for voksne.
Den poetiske bildeboka, som er oversatt fra dansk til norsk av Simon Stranger,er enkel, klar i sin form. Den gir plass til tanker rundt den humanitære krisen som borgerkrigen i Syria er.
Zenobia starter med flere sider i dus blåfarge, før den glir over i tre ruter av en sol som henger høyt over en overfylt båt, midt på havet. Båten er stinn av mennesker. De sitter tett i tett, med og uten redningsvest. Den tomme horisonten tydeliggjør fastlandets fravær. En gruende følelse melder seg. Tegningene skaper umiddelbare assosiasjoner til å sitte hjemme i sofaen å se på TV. Å se mennesker flykte over store distanser for å søke trygghet og likevel bli stemplet som lykkejegere. Vi har sett det før, og vi vet at det sannsynligvis vil skje igjen. Disse overfylte båtene velter.
Fanget i et tomrom
I Zenobia fyller alvoret i tegningene tekstens fravær. Boka er nesten strippet for snakkebobler, ordene ligger hovedsakelig i tekstbokser. Dette skaper en drivende flyt og rammer inn vakuumet fortellingen skjer i.
Vi blir introdusert til ei ung jente på båten, før en bølge snur den. Havet omslutter henne, hun flyter i stillhet, som om hun gjør seg klar til å dø. Hun henger som i tråder, hun kunne like gjerne vært over vann som under. Fortvilelsen vokser i leseren. Hun kan jo ikke dø? Vi har jo akkurat møtt henne. Historien skifter til en flashback hvor denne jenta, Amina, leker gjemsel med moren sin. I flashbacken er sidene sandfargede og varmen i Aminas familie fungerer som en sterk kontrast til det kalde, endeløse havet, det blå tomrommet.
Gjennom virkningsfulle elementer som lite tekst, få farger og historier om hva Aminas familie gjorde før de måtte rømme, skaper forfatteren Morten Dürr sammen med tegneren Lars Hornemann en virkningsfull historie. Boka er bundet rytmisk sammen mellom nåtid og flashbacks. Historiene fra tiden før Amina ble tvunget til å rømme er rørende fordi de er dagligdagse og derfor gjenkjennelige.
Sakte avdekker tilbakeblikket at det ikke finnes mat på grunn av krigen, og den harde virkeligheten melder sitt nærvær. Skjer dette i vår tid? Denne unge jenta, på båten, alene, i vannet. Drukner hun?
Poetisk undergang
Forfatteren, danske Morten Dürr (f. 68), har forsøkt å ta på seg blikket til en ung, syrisk jente, og i bokas enkelhet får han det til. Dürr er forfatter og cand.mag i film- og medievidenskap, og spesielt bakgrunnen innen film komplementerer historien fortalt gjennom barneøyne. Boka utarter seg nesten som en seig, filmatisk scene. Slik lykkes den i å frembringe empati. Den får oss til å forstå.
Tegningene til Lars Hornemann kan være noe generiske, jeg skulle gjerne sett ansiktsuttrykkene enda løsere. Likevel tegner han stemningen inn i Dürrs historie, med forlatte hus, krigsruiner, sinte hunder og en poetisk drukningsscene. I paletten gjør Hornemann suksess – det varme Syria og det kalde havet som tilslutt omslutter Amina er virkningsfullt.
Selv sitter jeg igjen med assosiasjonene til en som kun ser krig gjennom TV-skjermen. Et bilde av Sylvi Listhaug former seg for det indre øye. Hun hiver seg uti Egeerhavet i en stor, orange redningsvest og smiler bredt. Sammenligner et frivillig bad med å være båtflyktning.
Svunnen storhet
Hjertet av historien er forholdet mellom Amina og hennes mor. Moren er hengiven i sin lek med datteren, og forteller henne at hun ikke trenger å være redd, hun er snart voksen, og ”voksne kvinner kan klare alt – bare tenk på Zenobia!” Zenobia er tegnet på neste side, en kvinne stående i powerposeikledd rustning, farget i lilla foran en orange bakgrunn. Hun var en gang dronningen av Syria, og landet hennes strakte seg fra Egypt til Tyrkia. Amina blir fortalt at Zenobia kunne ri som en mann, slåss som en mann og herske som en mann. Og, hvis Zenobia kunne, så kan du og!
Men Zenobia fyller de siste sidene også. Ikke i kvinneform, men som et sunket skip. Boka avslutter som et stikk i magen, og blir værende i flere dager.
Zenobia på flukt fra krigen vant i 2016 den danske Pædagogisk LæringsCenterForenings pris. Juryen kommenterte, ”Det ligger Morten Dürr på sinde, at vi tager børn alvorligt. Meget alvorligt.” Boka bør være et innlysende referanseverk for å skape empati og forstå krigsrammede. Både for barn og voksne.