Det er midt på sommeren. Vet du hvor lesestoffet ditt er?

Det kan være litt overveldende å ha et leseprosjekt om sommeren. Du har noen få uker fri, er det virkelig nå du skal sette deg ned og lese de to tusen sidene i Karl Ove Knausgårds nye prosjekt om ulver og evigheten? For ikke å snakke om Middlemarch, Moby Dick eller de andre bøkene man ellers gjerne sparer til man brekker et bein.

Å ha en tegneserie på leselisten er mye mer givende. Ikke bare får du en god leseopplevelse, men du rekker også å gjøre andre ting. Kanskje til og med å lese flere serier.

Men det må være en spesiell type tegneserier – lettleste, ekstremt fengende, noe som får det til å kile i magen på deg når du leser. Det er nærmest en egen sjanger.

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Walter Wehus (@walterwehus)

Ti bind og sannheten

De siste årene har jeg hver sommer lest en amerikansk serie på rundt ti bind – du vet, den type serie som passer så godt til amerikanske adjektiv som trashy og pulpy, men som samtidig er helt upåklagelig bra.

Ta for eksempel Garth Ennis og Steve Dillon sin Preacher. Da jeg prøvde å lese serien for tjue år siden, syntes jeg serien var mørk, kynisk og forferdelig (på den verste måten). Etter å ha lest alle ni bindene på en måned, syntes jeg den var håpefull, søt og forferdelig (på den beste måten). Hva hadde skjedd i mellomtiden? Sikkert livet. Serien følger Texas-predikanten Jesse Custer i hans misjon for å stille Gud til ansvar for å ha forlatt skaperverket, og er bad taste med et stort hjerte.

Brian K. Vaughan er den moderne mesteren av slike serier hvor man bare må lese ett bind til. Saga er romoperaen fremfor noen, men om du vil ha en serie som er pålitelig avsluttet kan du gjøre mye verre ting enn å sjekke ut hele Y: The Last Man fra biblioteket. Her vet jeg at jeg har Empirix’ sci-fi blogger Iris med meg.

Iris var også grei nok til å låne meg samlingen sin av East of West da biblioteket klarte å rote bort ett av bindene. Og serien er virkelig perfekt, apokalyptisk western-sommerlesing.

Mike Mignola sin Hellboy er en annen serie som du kan leve godt sammen med under parasollen eller på stille sommerkvelder, med sin kombinasjon av b-filmmateriale fra Hollywoods gullalder og varm gotikk. Fire tykke bind med hovedserien og to bind med korthistoriene burde få deg trygt i havn på slutten av ferien.

Det finnes mange andre eksempler, fra cyberpunk i Transmetropolitan til såperomanser i Strangers in Paradise.

Manga med god samvittighet

Ellers har jeg som godt voksen endelig oppdaget gleden ved manga. Jeg hadde lest noen av klassikerne allerede (Akira stod på leselisten for noen somre siden og er fortsatt et av de mest imponerende verkene av en enkeltperson jeg vet om), men jeg hadde ikke oppdaget gleden som jeg har skjønt er selve kjernen i mangalesningen: Når du først finner noe du liker, finnes det uendelige mengder av det. Tjue bind? Hundre? Kjør på.

Samtidig er mange mangaserier unike i hvordan de legger vekt på guilty pleasure-lesing. Det japanske tegneseriemarkedet er så rikt og mangslungent at alle kan snevre inn interessene sine med pinlig nøyaktighet. Sier valget ditt av manga mer om deg selv enn de mer generelle, vestlige tegneseriene gjør? Kanskje. Jeg er i alle fall hektet på en serie hvor jeg nettopp plukket opp fem nye bind, med omslag som er så på grensen til flaue at jeg må kjempe mot fristelsen om å gjemme dem inne i et Pondus-blad når jeg leser dem på stranden.

Her finner du tipsene

Det er mye igjen av sommeren, og har du ikke kommet i gang ennå håper jeg du kan finne mye inspirasjon her på Empirix.

Hvorfor ikke stoppe hos noen av bloggene våre – både de nye og de gamle – for lesetips? Her finner du sci-fi, manga, skeive serier, alternative serier, superhelter, og mer.

Nylig skrev jeg om at voksne trenger å øve seg mer på å lese tegneserier. Ta det som en utfordring til å logge deg av lydbokappen og la Jo Nesbø være Jo Nesbø de kommende ukene. Du behøver ikke engang føle deg guilty, bare fokuser på pleasure.